Dyra på gården....

Julestjerna lyser så fint.

I dag har det nesten ikkje vært dagslys ute....regn og vind har pisket på dei store vinduene på jobb.
Flere lastebåter har lagt seg til i Ellingsøyfjorden utenfor Verpingsvika i ly for været, mens Kystvakta har vært som en grå skygge der ute, og passer på at alt er som det skal.
Fasinerende å kunne følge med skiftningane i vær og natur hver eneste arbeidsdag på nordsida av Ålesund.
Utsikta er ubetalelig, og ingen dag lik....jeg tenker hver morgen at jeg er jammen heldig som har det så fint! Tenk om jeg satt på et kontor og bare kikka inn i nabohuset! Det er faktisk godt for kropp og sjel å kunne la øynene kvile mot vakker natur...for meg er det rekreasjon.

Kan ikkje se meg mett på dinne utsikta.

Og no er det Adventstida, ... for meg ei god tid som ikkje er mer stressende enn jeg sjøl velger.
Juletreet er tent på Emblemsfjellet og Stjerna på Sukkertoppen lyser så fint. Vakkert !
Jeg har rause venner som har gitt meg så koselige adventskalendere som jeg åpner hver kveld i lag med en perfekt tekopp og 2 knekkebrød m brunost. Barnslig som jeg er, så nyter jeg disse små gledene.

Adventskalendere er veldig kjekt å få og kjekt å gi !

No sitter jeg i go`stolen å ser på julestjerna vår som henger i vinduet...så fin, og heldigvis så fant jeg den til rett tid og på rett plass i år.
Virrelusa Wenche leita huset rundt etter den i fjor, siden jeg hadde lagt den på en skrekkelig "lur" plass!!!!
Og adventsstaken lyste så fint, ja....den som jeg hadde hatt heilt siden vi flytta inn i Spjelkavika i forrige århundre. Den var på god vei til å bli antikvarisk, men tidligere i uka så takka den for seg. Det blei gitt førstehjelp, skifta pærer, men nei...intet har evig liv, så den blei med tungt hjerte skiftet ut !! Nostalgi...nokken som kjenner seg igjen, eller er det bare jeg som er så rar ????
Men jeg fant en fin, litt gammeldags en som no lyser opp i vinduet på kjøkkenet...og siden det er et stykke inn i adventstida så var den til halv pris !! Sunnmørslykke :)

Nissegleder fra husnissene i Liljedalveien.

Forrige lørdag kom nissane igjen på sin rette hylle på kjøkkenet mitt!
Jeg starta tidlig på morgenen når huset var heilt stille. Rydda vekk all pynt, bøker og planter, vasket rundt og til slutt bar jeg ned kassene fra raftekottet, åpnet lokkene og ønsket dei søte små fjesa så hjertelig velkommen.
Og dei skreiv seg inn i manntallet, hver nisse fra sin plass....
Jeg storkoser meg hver år når dinna lørdagen før advent kommer, og jeg får tusle rundt timesvis med disse juleforberedelsene!
Tekoppen og peppernøttene er aldri langt unna, og gir meg gode pauser i løpet av dagen.
Det blei litt pynt på inngangstrappa, og i år litt i utestua før det var tid for et raskt klesskift fra kosedress til "penklær" og nydelig middag i lag med gode venner på XL. Åh for en god dag!!

Dinne uka hadde jeg juleklubb en kveld, og det varmet et nissemorhjerte når den eine klubbvenninna mi sa:Å Wenche, det er så koselig å få komme hit til julekjøkkenet ditt. Det er så få e kjenner som gidder å pynte så mye til jul. Takk for at e fikk komme !
Blei veldig glad for dei orda, sjøl om at jeg pynter jo ikkje for at andre skal synes det er så fint, men e pynter for at det har blitt en god tradisjon i familien Mo. Og koffor bryte en god tradisjon ?

En nisse her og en nisse der....

Vi hadde faktisk en fin prat om ditta med tradisjon rundt julehøgtida. Den ene venninna mi er fantastisk flink til mye, bl.a å lage lefser!
Når Edvard minstemann vår var liten og hadde mye matallergi, så var lykken stor når han kunne komme opp til "Tuli" og spise hjemmelagede lefser som han tålte! Og i går kom den godeste Turid med lefser til klubben, og litt ekstra til Edvard!! En som var veldig fornøyd med det :)
Og som ho sa om kake- og lefsebaking, så gjorde ho det ikkje nødvendigvis for å flest mulig sorter i bokser eller fryser, men rett og slett for å føre tradisjonsrike kake/lefser videre til neste generasjon.
Og jeg er så hjertens enig...om en bakte kaker etter midjemål og sunn fornuft, så hadde det blitt 1/2 posjon flattbrød for min del !!!!Men e drite i det og tenker at e skal heller satse på en nyttårsforsett..."trim for eldre"!!

Jeg har invitert venner på julekvelds noen kvelder før vi skriver 24.desember og jeg er så glad for at dei vil komme. Det er så kjekt å dele en glede med andre. Ikkje nokke særlig styr med mat og slikt...vi tar det litt "på hælen" Får ta en titt i kjølerommet og se hva min handleglade mann har dradd i hus !! Stadig vekk nokke nytt der ja.....han e nå god da!!!
Og om nokken stikker innom heilt sånn på impuls i adventstida, så er det alltid kjekt !!!!
Det kan være greit å "lande" litt over en kopp te og et par småkaker.

Nokken ny nisseramp har ikkje søkt om flytting inn på kjøkkenet enda, men regner med at det kommer en liten kar snikende innen julaften er omme! Vi har nå alltids en ledig plass, for der det er hjerterom er det nisserom.

Min mamma og jeg tok en liten Osloweekend for å levere julepresang til slekta i slutten av november.
Overnatting og god matservering på Lillestrøm hos storebror et par netter.
Kusine Kristin og jeg tok en "forsinka bursdagsfeiringsdag" i hovedstaden med flere kaffilaffier og middag på D/S Louise. Jeg bare MÅTTE innom Norway Design å se på "isslottet". Det er bare så nydelig, og jeg er alltid å ser på det om jeg er på en førjulstur til Oslo!
Da jeg var student og både jeg og lommeboka var sylslank, så var det en "gratis" juleglede å stikke nedom der å bare nyte julestemningen !!
Konserten med Ingebjørg Bratland i Spectrum lørdagskvelden var STOR og søndagens hotellfrokost med te og croissanter ...nydelig !
Vi to, Kristin..vi kan kunsten å kose oss !

Kjekke stunder.

Bursdagsgaven fra min kjære var bl.a en billett til Les Miserable søndag ettermiddag...........og der satt jeg "aleine", klar med lommetørklet .....å hva skal jeg si......MEKTIG, RØRENDE, FLOTT......!
For 3.gang i livet så jeg den...tar gjerne en 4.gang !!
Men den største gleden var å få hilse på det nyeste skuddet på familietreet, nemlig lille Nora Denny. Kusine Anne Lone og Christophers gulltulle, født som 11.oldebarn på oldemor Denny sin fødselsdag den 11.11.
Sikker på at oldemoren...min farmor...sitter på en vakker stjerne og sier " ja..selvfølgelig blei det den datoen, og synst ikkje dokke at ho e litt lik me ???" Farmora i furua...ho var familiens ukronede dronning !!

Ei flott dame, ho Denny Trine Gudrun født 11.11.1914.

Nå tenner vi snart 2 lys...for håp og glede! Håpet er at dei nye skuddene på familietreet skal få vokse opp i en verden som skjønner at vi må ta bedre vare på jorda og hverandre, og gleden tror jeg må være å ha tid til å holde kontakt med dei vi bryr oss om og dele øyeblikkene.

I Les Miserable sitt programhefte bet jeg meg merke i disse ordene som Victor Hugo skrev i 1862,
" Vi må velge. Å se er å velge. Nekte å se , det er også et valg".
Ja, sånn var det i 1862, og sånn er det i 2017...og vil nok være til evig tid.
Jeg har tatt et valg om å prøve å unngå stress og gavemas i adventstida, men velge å få dele stunder med dei jeg bryr meg om.

God adventstid.

Ønskes til gode venner og slektninger !

Så er det snart nyttårsaften 2017, og her sitter vi 2 gamlingene ...i hver sin stol...Knut hostende og harkende ..dyktig forkjølet, og jeg med manglende hørsel på et øre pga ørebetennelse !
Det med hørselentapet kan for så vidt være greit akkurat i kveld, for når det er fotballkamp på tv og Liverpool vinner sin kamp så brøler gubben så mye at det er greit at jeg har et øret med en megapropp i. Og når så Man.United spiller neste kamp og eldstemann sitter i sofaen med Man.United-trøyen på og blir terget av faren pga dårlig spill, ja da er det nesten en velsignelse å vende det døve øret til!
Lykkelig er jeg som ikkje engasjerer meg i fotball...............en Arsenal-fan, en Liverpool- og en Man.United tilhenger under samme tak er virkelig ikkje å anbefale.
Det er da jeg vanligvis går meg en tur, men i dag ble det hodetelefoner med lydbok og litt bloggskriving siden formen var heller laber.

Et år går jammen fort og jeg har alltid så store planer for alt jeg tror jeg skal rekke å gjøre på dissa 365 dagane. Turmål jeg skal nå, gensere jeg skal strikke, folk jeg skal besøke og steder jeg skal reise til...............og ja...mange flere planer! I år som i fjor blir det endel overføringer fra 2017-ønskelista og til 2018-lista. Var vel det en før gjorde med ubrukte feriedager.....men den sjansen har jeg ikkje, dessverre.
Jaja...sånn er det vel for mange, og hadde jeg bare fått innvilget den søknaden om utviding av døgnet noen timer, så hadde det meste ordnet seg...trur e !!

Men jeg rekker mye når jeg svinger meg rundt.
Året har gitt meg kjekke ferieturer, hyggelige arbeidsoppgaver, flere familietreff på tvers av fylkesgrensene, flotte konserter, Stikk Ut-turer, matauk og ikkje minst lykken over ei ny lita gulltulle i familien og en helse som etter en trøblete start i 2017, rettet seg opp og blei bra når våren kom.

Så jeg har ingenting å klage over......men kan ydmykt si at min kjære er fortsatt den aller beste og ungene er kjekke karer som klarer seg bra.
Da er en heldig i loddtrekningen i livet, når en ser og hører om armod, krig og elendighet! Vi må være rause med våre medmennesker både i tanker, ord og gjerninger.....!

Nydelig bilde lånt av Lisa Aisato

Desember har gått som en røyk, og kjekke kveldsmåltider på julekjøkkenet med mange gode venner har vært så koselig. Adventstida er ei god tid for å møtes til " te og poesi" med noko attåt, masse god prat og latter.

Og nissefamilien har også i år fått nokken nye familiemedlemmer. Mannskoret Kvist og Kvast fikk 2 nye, sårt trengte tenorer. Opphavsmannen Ole Jonny Larsen, som "gir kormedlemmer" til oss og får ulike typer hjemmelagede, smakfulle geleer i retur, ble overrasket over hvor stort "koret" har blitt. Tror det teller 33 medlemmer med dirigenten !!! Ingen grunn til å bryte en god tradisjon var vi skjønt enige i. 2 staute fjøsnisser og et nissekjærestepar har også funnet sin plass på kjøkkenet. Dei blei tatt hjertelig imot.

Julaften blei feiret med altfor mye god mat og drikke! Tradisjon tro så måtte gutta ta nokken tøysebilder.....faren er den mest søsete av dem, men det vises på bildet !! Nokken nisser har fått plass i utestua og måtte ufrivillig være med på årets bilde!

Dei gærne har det godt !!!

Om få dager er det frem med kassene fra raftekottet, på med pysj på nissene og drysse på søvnstøv nok så de holder seg rolig de neste 11 månedene.
Julekort/julebrev blir sett på og lest enda en gang før de arkiveres...en sann glede å få hilsner i postkassen fra slekt og venner rundt om i landet. Var selv en stor sponsor av Posten i år......men det er snart så kostbart å sende mer enn et enkelt postkort, at Posten selv priser seg ut og det er fristende å sende bare en hilsen på nettet. Men jeg koser meg med å lage kort/brev som forhåpentligvis kan glede mottakeren. Det er også en god tradisjon som jeg prøver å holde på.

Vinteren og julestemninga kom natt til 1.juledag, og Anne Grete Preus skriver så nydelig i sin sangtekst: Når himmelen faller ned.

Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten bomber og granater
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned

Og sånn blei det i Romjula....men det var vakkert ute og fint å gå tur i nærmiljøet. Det er godt å bevege seg ute, med sjal, lue og julepresangvotter som varmer både hjertet og hendene. Stille snøtrakk med en vintersol som du bare ser i det fjerne og hvite, glitrende trær som gir deg et lett snødryss når det blir et lite vinddrag i lufta.
Noen svarttraster har valgt å overvintre på Vestlandet, og ser ut som de har funnet bra med mat heldigvis. Dem har iallefall tatt på seg vinterfjærkåpen sin der de tripper rundt som nesten runde, svarte baller med tynne bein og nebb. Dei gir meg et håp om at våren kommer...iallefall om noen måneder. Solsnudagen er jo over, og vi kan se frem til litt mer dagslys fremover. Hverdagslykke!!!

Godt å ha trimløypa i nærheten på en vakker vinterdag.

Men nå blir det vel ikkje tur ut før vi skriver 2018.....dinna øra trenger varme og medisin.....en rår ikkje over slikt.
I morgon , i morgon men ikkje i dag......! Da får vi satse på at nytt år gir nye muligheter, og siden kjølerommet kaster på meg 2 kilo sideflesk hver gang jeg åpner døra, så må dei gode sjokoladane, restane av julekaker og smakfulle marmelader til dei velmodna ostene reduseres til et minimum om beltet skal få et snev av midje å plasseres på når det nærmer seg vår og ulltrøy og stillongsen skal legges bort.
Badesesongen kommer brått på og badedrakten skjuler ikkje akkurat bilringane...badeburka er jo ikkje i mitt garderobeskap, så da må inntaket av søtmat reduseres og svettedråpene økes! Om jeg klarer det vil dessverre vise seg, men den som intet våger...intet vinner. Klarer meg med bronsemedalje...trenger ikkje gull :)

Skal ikkje stå på innsatsen...tror e !

Hverdagen kommer brått på, og julefri har vært herlig avslappende.
Seine morgener, tv-titting, bøker og juleblad som selskap til juletekoppen og noen peppernøtter, terningspill, koselig middagsinvitasjon til Hareidslekta med nydelig baccalao på menyen, sier en absolutt ikkje nei til, og nyfisket sei en romjulsdag...ferdig filetert og levert av en god venn, blei blant annet til et herremåltid med seibiff ! LUKSUS.
Ja...det er nok på tide at hverdagen kommer, for en blir rett utskjemt av slik etargilde og latskap.
Men kjekt er det no da i mørketida.

For det nye året ønsker jeg alt godt for familie og venner. Jeg håper at det blir tid til å møtes og dele gleder. Å gi av sin tid og få av andres tid er ei gave som er mer kostbar enn vi aner.

GODT NYTTÅR 2018 OG TAKK FOR DET GAMLE.

Velkommen februar...og takk for at du gir oss litt lysere og lengre dager. Det føles godt for meg, og gjør meg lettere til sinns enn hva januar gjorde.
Januar....dinna litt lange, vemodige måneden når nissene er pakket bort, julekakerestene kastet og nyttårsforsettene til folket råder i sosiale medier og gir en stakkar med svak vilje skikkelig dårlig selvbilde !!!
Jeg burde, skulle, ville, måtte bli sprekere, tynnere, mer sosial, smartere i klærne, flinkere til å gå på fjellet....osv.....
Men, jeg er den jeg er..... innser mine begrensninger og tenker at jeg får være som jeg er og favne godt rundt hverdagene og mine nærmeste.

For hver dag som går så blir vi en dag eldre, og det er ikkje nokke vi kan gjøre med det, men det vi kan gjøre er at vi selv kan ta noen valg på hva/hvem vi vil bruke tida vår på.

Alle har faste oppgaver som må gjøres i hverdagen. Det kan være jobb, husarbeid, trening og andre ting som står på programmet. Men så var det heldigvis litt tid til overs...og når dagen blir litt lengre så blir det også lettere å få gjort litt mer på ettermiddagstid og kveld.

Både ørebetennelse, influensa, forkjølelse fordelte seg på husfolket i januar og nokken dagers opphold på ditta store huset på Åse måtte til for å få husbondens blodpumpe i normal rytme. Glad og lettet var jeg da han blei skrevet ut og igjen satt og dormet i Stresslessen !!!
Ditta førte til mye innetid og dårlig med slitasje på turskosålene mine i årets første måned. Litt styrketrening hjalp no litt da !

Den aller beste ... <3

Så blei det februar og litt lengre lyst på ettermiddagene, og jeg innså vel at det var bare til å finne frem turklær og øke energiforbruket etter at jula var over og spekket hadde festet seg godt fra halsen og ned til knærne.

Så endel ettermiddager/kvelder har jeg tatt på meg klær etter vær, reflekshansker og mine gode tursko med grove såler og gått med rask gange rundt om i Vika/Moaområdet.
Men en kveld skulle jeg ta siste økta rundt Lillevannet og det var en skikkelig skivebom.

Bilderesultat for på glattisen

Etter akrobatiske bevegelser, flaksende armer og beina nesten ut i ufrivillig spagat, så karret jeg meg opp til bilvegen igjen og innså at neste tur skulle være med brodder i lomma, klare til bruk på islagte partier.
Så jeg får holde meg til områder gruset/saltet for gamle damer så lenge det er grader rundt frysepunktet.

Historisk bilde med en rød Farstadbåt på fjorden?

Vinteren er jo også vakker og gir oss fine dager.
Jeg er priveligert og kan nyte en fantastisk utsikt fra vinduene på jobb, og det er en glede hver morgen å kunne la blikket sveipe over flotte fjell, sjø og ymse små- og store båter som tøffer forbi på fjorden !
Jeg ser blant annet ut til Valderøya og Vigra..... og det interessante er at der ute ligger vakre Molnesfjellet og det er snøfritt.
Lykkelig var jeg, som en søndag i januar i lave tursko, kunne bestige det 112 m høye fjellet og nyte utsikten ut mot havet. Livslykke !!!

God følelse å sitte 122 m over havet og bare nyte utsikta !

Kveldene er fortsatt mørke og lange, så litt håndarbeid har det nå blitt tid til da....
Huff, hørtes nesten ut som jeg levde for 100 år siden, og satt ved rokken og spant nytt garn til ungene sine klær!
Ja, det er ikkje sånn at jeg har storproduksjon av noe, men nokken tepper til små barn i Nepal har blitt montert av lapper strikket av flinke damer, og et par tepper har jeg strikket selv. Garnrester har blitt leita frem fra mitt lille "lagerom" og selv om fargene ikkje passer heilt i lag, så varmer de godt en liten kropp som trenger et "brøy".
En genser er halvferdig, og blir kanskje ferdig til påske, men jeg er ikkje nokke superstrikker, så vi får no bare se om det blir påska 2018, eller 2019 !!

En hilsen fra Nepal.

I dag laget jeg såper. Hvorfor dille med å lage hjemmelagede såper, når en kan kjøpe på butikken, vil vel mange lure på !!
Jo for det første er det laget kun av naturlige oljer og lut, og derfor miljøvennlig mot naturen, for det andre er det også svært bra for huda vår !!
Kjøpesåper er egentlig ikkje såpe, men et rensemiddel og inneholde mye som ikkje er bra for hverken huda eller miljøet!
Såpe blei fra gammelt av kokt av dyrefett og lut, men en trenger ikkje å koke en halv sau lenger for å få såpe.
Oljer, smult, kokosfett og lut er å få kjøpt og det + vann er nok for å få nydelige såper som ikkje tørker ut huden og ikkje skader miljøet vårt !! Dessuten er dette fine gaver å gi til gode venner :)

Såper under produksjon

Siste uka har jeg jaktet på vårtegn på turene mine i nærområdet. Men snø og is holder fortsatt en kald hånd rundt oss, og supplert av lyslenker på veranda-rekkverk, rundt små trær og ved inngangsparti på enkelte hus forlenger følelsen av vinter! Det topper seg når julestjerner fortsatt skinner fra stuevinduet i midten av februar.
Så teit er jeg, at jeg irriterer meg over at jula nokken steder varer heilt til påske.

Velkommen vår...vi venter på deg.

Heldigvis så fant jeg noen ørsmå snøklokker gjemt under noen beskyttende greiner, men spirene på trærne var fortsatt små og godt innpakket.
Det fineste tegnet på at våren nærmer seg, må være all fuglesangen! Så utrolig godt å høre de kvitrende tonene fra både bokfink og meisene !!
En liten flokk med troster observerte jeg også, men om de var "norske statsborgere" eller gjester fra fremmede land, vet jeg ingenting om !!
Fossekallen jobbet flittig og samlet mat en dag jeg gikk langs Spjelkavikelva , og det var nå tidlig synes jeg.

I morgen er det en ny uke, og da kan en jo starte med blanke ark igjen om en har skeiet ut med et ekstra stykke kake på Morsdagen eller en ekstra saftig Fastelavensbolle med vaniljekrem og bringebærsylte.
Broddene ligger laglig til, og det er fint å lufte seg litt på ettermiddagstid!!
Jeg gleder meg over våren som er litt på gang...tror e !

Ha en fin dag....hver dag !

I tekstmeldingen som tikket inn på telefonen min på jobb i ettermiddag stod det at om jeg ville/kunne, så var det behov for " avløyserhjelp" på gården dinne ettermiddagen !! Åh....for ei lykke....jeg både ville/kunne/skulle og måtte :) GLEDE
Jeg følte meg så glad og en strofe fra Idas Sommervise bare datt ned i hodet på meg :

Och jag gör så roliga ställen
Där barna kan springa omkring
Då blir barna fulla med sommar
Och bena blir fulla med spring

Det var igrunn sånn jeg følte meg. Ja, jeg skal ikkje påstå at mine bein blei fulle av spring, men i alle fall av rask gange.
Og jeg blei også så lett til sinns at jeg pakket raskt sammen sakene mine, reiste hjem og fant frem klær etter vær, pluss brodder og godsaker til fjørfe, katt og sau!!

Bakkene opp til gården er vanligvis litt bratte, men ikkje i dag......broddane satt godt, så gangen blei rask og tett snødrev var ikkje nok til å få ned smilet !!

Fredagstur med livslyst.

Jeg var lykkelig og glad og sauene hilste på meg med sauenuss og bedende øyne.
Om jeg hadde med Wasa Husmann??
Joda....økonomipakken blei fordelt etter beste evne, og jeg kunne sikkert hatt med et dusin pakker som hadde blitt spist opp uten problem.

Godt med mat på ettermiddagen.

Snøværet gav seg, og en liten halvtime var det faktisk blå himmel og litt solskinn.
Det var da jeg tenkte at dei beste opplevelsene er ofte gratis !

Hodekvile og ørefred.....det er undervurdert og i dag kjente jeg at det gjorde meg godt. Etter litt travle hverdager, så var dette så velsigne kjærkomment.
Takk kjære Bondekona for at du meldte meg i dag......skulle nesten tro at du visste at jeg trengte akkurat ditte !!

Glad katt....og skikkelig sulten.

Katten kom meg i møte....den luktet tørt høy og hadde nok hatt seg en ettermiddagslur på høyloftet. Den var litt reservert det første minuttet, men når jeg bøyde meg ned og snakke til han var isen brutt og jeg var akseptert. Jeg løftet han opp og han kveilet seg som en pelskrage rundt halsen min og varmet både halsen og hjertet mitt. Myke kattepoter setter fine spor, både synlige og usynlige ! Odelsgutten...min hjertevenn..... !

Hønsene kom flaksende ut i hønsegården i det jeg ristet på posen fylt av godbiter, og dei fikk fråtse i osteskorper, kokt ris og mais. 4 brune egg blei mitt eie og i morgen skal det bli kortreist frokost.

Sjefen over gården har overblikket.

På låven lå høyet som jeg fylte i fòrsekken til sauene. Det luktet så godt....og minnet meg om sommer, grønne marker og blåbær som jeg nafset i meg slik at jeg fikk blåbærtrut på veg opp til dyra.
Høy og oppskåret brød blei godbiter til både sauer og en flokk kvitrende bokfinker !!
En diger ravn flakset rundt og skulle vel gjerne hatt seg nokken brødbiter, men nei....den fikk ikkje nokken sjanse til å komme ned til matfatet. Jeg stod og passet på...stram i blikket!
Jeg er ikkje glad i ravnefanter nær sauene.

Ja, jeg er jammen priveligert som har fått lov til å dele litt av tida mi med dyra på gården.

Turen opp til gården øker puls og blodsirkulasjon og renser hodet for stress og bekymringer.
Verden blir liksom snevret inn til akkurat der og da..... og det har mang en gang hjulpet meg når hverdagen har vært litt vanskelig å komme gjennom.
Medmenneskelighet og raushet er ikkje nokke selvfølge, og for noen få år siden så var hverdagen min dessverre preget av mennesker som var gjerrige på gode tilbakemeldinger, ros og varme.
Da var det god medisin å kunne gå opp til dyra, lette sitt hjerte, få gode tanker og klemme på en sau eller føle varmen fra katten som hengivent varmet snuten sin i halsgropen min.

Jeg er Storbonden og Bondekona evig takknemlig for den rausheten dei har vist meg, med å la meg besøke gården i tide og utide...alt etter behov !!
Det har gitt meg så mange gode opplevelser. Gleder meg over at den nye generasjonen gårdsfolk på gården har pågangsmot, positiv energi og viser så stor omsorg og raushet for folk og dyr.
GODE GENER !!

Vi går ei fin tid i møte fremover med vårtegn og lengre dager. For gårdsfolket er lammingen i mars/april vårens vakreste eventyr og absolutt noe å glede seg til.
Ingenting er kjekkere enn å få følge med på dei små ulldottane som absolutt har beina fulle av
" spring".
Får håpe på at nokken tekstmeldinger tikker inn om behov for gårdshjelp i dei tider òg ! Jeg er ikkje vanskelig å be og fortsatt forholdsvis lett på foten til tross for ekstra julespekk langs det som i gamle dager var en midje.

File:Madam Mim.gif

Takk for den gode dagen, turen og tekstmeldinga !
Lykka på dinne fredagen blei en tur opp til dyra !

Da er det påskefri og været er fantastisk flott. Strålende sol fra en skyfri himmel...og alle sender snap om hvor fint det er på fjellet med ski på beina!
Jeg er ganske lei av snø og kulde, så etter 5 kjekke dager i Gausdal med meterhøye brøykanter, 21 kalde grader om natta og hvite flater så langt øyet kan se, så foretrekker jeg å holde meg i lavlandet gjerne ved sjøen og se etter vårtegn.

Trimtur før dagen middag...rådyrlår med godt tilbehør.

Mars har vært en fin måned med mye fint vær. Klart og kaldt....nedrimet bil som må skrapes før arbeidsdagen starter ...med andre ord i 07.30-tida! Jaja...bedre det en snømåking...det har forresten vært litt av den sorten òg. Gleden over lyse morgener med vakre soloppganger, fuglesang og lengre ettermiddager før kveldsmørket siger på, har vært og er livgivende!
Akkurat som en tiner litt opp innvendig når lyset er godt!

Kveldsstemning fra Brunholmen.

Men første vårmåneden mars, startet med en besøk hos tannlegen for min del....og etter 1 time i stolen, endel plattsømsting i overkjeven og nokken tusenlapper fattigere, såg jeg ut som jeg hadde gått ei runde mot ho Brækhus !! ( Ei svært kort runde vel og merke, som selvfølgelig endte i en knockout....!)
Kinnet var hovent, munnvika hang mer enn vanlig og havresuppa blei inntatt i svært små super et par dager! Ja, sånn er det når en blir gammel og grå......fluortabeletten var ikkje på dagsorden når e var barn.
Etter et par dager i godstolen, lett dopet av smertestillende, så var det lørdag og vi var jo egentlig bedt på hyttetur til gode venner på Bjorli ! Det var kjedelig å bare sitte inne, så antibiotika og varme klær blei pakket i bilen og retningspilen vendt mot fjellet.
Lørdagskvelden ble skikkelig koselig med god fyr i bålpanna og seinere rundt stuebordet når vi spilte 10.000.
Glemt var tannvondt for ei stund, heldigvis!

Så var det arbeidsuke igjen, dagene fauk avsted og jeg gledet meg som et barn til en liten Trondheimstur den kommende helga. Jeg var med A-laget til Vika på busstur til treningskamper mot trønderne!! Heia Vika...beste fotballgutta !!
Det jeg gleda meg mest til var et avtalt besøk hos kjekkeste karane Aleksander og Trond ...gode venner som fikk første prioritet på tida mi.

Vakre kaker, nydelig service og skikkelig amerikansk julepynt !!!!

Trond, som vant Kakekrigen 2016, serverte dei lekreste kaker på det nydelige servicet, i demmes fantastiske leilighet midt i Trondheim!!!
Å kor kjekt det var, og kor vi prata og nøt kaker som var som små kunstverk å se på og smakte himmelsk.
Men når Aleksander viste bilder fra Trond si ekstreme julepynting som starter allerede i oktober, ja da flira e godt. Jeg er vel over middels glad i julepynt, men Trond er 10 ganger verre.
Med ikkje mindre enn 3 juletrær i ulike størrelser og nyanser...julenisser høgt oppe på bjelker som kun kan nåes med gardintrapp opp på kjøkkenbordet (nevnte noen HMS eller?) og annet pynt i leiligheta, går han meg en høy gang ! !!
Og siste nytt innen julekuler var shoppet på cruise i Karibien på dinne siden av året....og bildene taler for seg selv!! Han e no bare god, dinna karen.
Så etter nokken timer med te, kaker og poesi, så fikk jeg resten av kakene pent dandert i ei boks til kveldsmat på hotellrommet. Kan en Sunnmøring bli lykkeligere? Neppe !!

Nidarosdomen neste...gledet meg til å gå inn i den og føle på stemningen og høgtideligheten, men nei...den var stengt pga øving til en konsert !! Men alltid nokke nytt å se gjennom kameralinsa på dinna fantastiske bygningen.

På veg hjem fra Trondheim, satt e fremst i den høge bussen og såg masse folk på skitur på Ørskogfjellet...........og da bestemte jeg meg for at det skulle bli neste lørdags utflukt.

Lørdagen kom med strålende vær, og med stormkjøkken, god niste og selvfølgelig appelsin i sekken startet jeg med friskt mot på langrennski opp Måslia, og kom knappe 3 meter før jeg lå rett ut på ryggen med skiene rett i været og myste opp mot den knallblå himmelen !
Åh...det var sånn å gå på langrenn ja...litt glatt og uten kontroll over skiene??
Friskt mot, fru Mo...du må komme deg lenger opp i lia før du kan nyte kakaoen !

Og jeg fikk meg en fin tur...nøt sola, appelsina, kakaoen og skivene før jeg spente på meg skiene og startet på nedfarten. Heldigvis var dei fleste reist hjem, for e fikk god fart nedover, og skiene var vanskelige å styre, så det blei no enda et knall og fall.....og ei litt kulørt skinke etter nokken dager !! Men e synes e hadde hatt en super tur og var "så nøgde".
En forsmak på påskeferien gjorde meg godt.

Det nærmet seg Palmehelga, og da drog Edvard og far på treningsleir til Barcelona, og jeg jobbet ut uken før ferien kunne starte. Nyttet døgna godt og fikk med meg et konfektkurs med Pralina på Klippfiskakademiet en heilt vanlig tirsdagskveld og en vanvittig flott konsert med Adam Douglas på Terminalen en fredagskveld i lag med mi kjekke venninne Berit, før jeg startet påsken som sjåfør og støttekontakt for mine foreldre på tur til Rammen...en fredens plass på dinne jord.

Målet var altså Øvre Svatsum i Gausdal, men på veg ned dit hadde vi våre faste stopp som vi bare MÅ stoppe på når gamle foreldre sitter på.
Rauma Ullvarefabrikk i håp om et godt garnkupp, men nei...., Åndalsnes...for sjåførtissepause, iskjøp og en strekk på beina, rasteplassen før Bjorli....... for kaffipause, niste og ei snadde for far, Avdemsbue.......... for hamstring av Heidalsost og gode synsinntrykk, Vinstra.......... for litt shopping av et par matvarer og så siste stopp på Gålå.......... for å betale bompenger til Børkdalsvegen. :)
Ja, vi hadde jo dagen, så ingen grunn til å stresse !
Og mor satt i framsetet og fortalte dei samme historiene som sjåføren har hørt siden barndommen om fisketurer her, blåbærturer der...biltrøbbel på Lesja og ekstra gode pølser på Texaco-stasjonen på Dovre!
Og far nøt utsikten fra baksetet, leste i avisa og tok seg en liten strekk...med andre ord : alt i rute mot Gausdal !!!

Sol og snø...vakkert !

Så blei det 4 kjekke dager hos Per Harald og Romy, med masse god mat for det meste laget i bakerovnen på tunet.
Turer i vakker natur med stor interesse og diskusjoner rundt ymse dyrespor på dagtid når temperaturen var kommet litt på plussida i sola, eller appelsinskrelling i solveggen, lunt i en god stol med saueskinn!! Påskestemninga lot ikkje vente på seg i år, den var 100 % tilstede.

Vel hjemme var valget lett....sjø og sol og vårtegn.
Tur til Molnes med kakaoinnslag, bølgesus og fine små hestehover med påskegule bustehoder, kveldstur til Høgnakken med vakker solnedgang over Ålebyen, sightseeing på Søre med en innlagt sniktitt på årets første lam på Garnes, skue av kusymreknopper snart klar for å springe ut og ei kaffi/tepause på kjøkkenverandaen til beste venninna mi, ho Ann Cecilie !

Sjø og sol på Vigra.

Og i går kveld blei det en rask trimtur i nærområdet med følge av månen, rund og stor som en vellagret gul ost, tidlig oppe på himmelen for å gå på nattevakta si, til tross for at sola ikkje heilt var blitt ferdig med sin fargerik solnedgang i rød/oransje fargetoner. Vakkert !

Vårtegn....lille lammet født på Skjærtorsag fikk selvfølgelig navnet Tora ! Aina passa godt på det !

Langfredag for 25 år siden var den 9. april, og vår Mathias blei født.....dinne langfredagen har vi odelsgutten hjemme og kan glede oss over at han er en kjekk, snill og fornuftig ung mann. Langfredag for 25 år siden kikka jeg ut på alle bilane som i strålende solskinn kjørte med ski på taket mot fjellet.....og jeg skulle så gjerne bytta plass med dei, for det blei en lang fredag.
Men så kom den lille prinsen og da fikk påske være påske og skiturer være skiturer. Heldige var vi som fikk snille og gode Mathias...vår påskeglede.

Påskegleden vår...Mathias 25 år.

No sitter familien Mo lett dovne etter en middag bestående av potetball, pinnekjøtt og kålrot!!!
I morra er det selskap for han som blir 25 år den 9. april, og e spørre meg sjøl..kor blei tida av?
Men sånn er det bare, vi kan ikkje stoppe tida, så det er viktig å gjøre ting i lag med ungene i den tida vi har dei til låns! Jeg er i den tro at det man investerer i tid og engasjement i oppveksten til ungene, er en god investering både for dei og oss!
Det er mange fine minner no når dei er voksne, kjekke gutter !!
Mammaglede :)

Da er april 2018 bare minner i mi historiebok, og det har vært en aktiv måned med mange fine stunder. Kanskje ikkje alle så mye å " skrive hjem" om, men hver dag kan være en ny sjanse til oppleve en liten hverdagsglede, ja...om en ønsker å finne den da!!!

April hadde mange flotte dager med vær som som passet for små utstikkere til fjelltopper som ikkje krevde klatreutstyr og sikkerhetstau for å nå toppen.
Å nyte 360 graders utsikt til sjø og fjell gjør noe med humøret, hjertet og sinnsroen !!
Er ikkje det hverdagslykke, så vet ikkje e !!

For en middelaldrende, litt stutt dame....som er turglad til topper som er oppnåelig med middels kondis, men godt over middels stahet og seighet, så er både Emblemsfjellet, Signalen og Molnesfjellet fine ettermiddagsturer.
Stikk-Ut er igang nå fra 1.mai, så da skal jeg utvide reptoaret mitt!
Med litt mat, drikke og kamera i sekken er livet godt på tur !!

God utsikt fra Signalen på selveste fredag den 13.

Fredag den 13. skulle min kjære på et arrangement i byen på kvelden, så etter å ha kjørt han var turen kort til Valderøya og Signalen !
Sist gang jeg var der kom jeg hjem med hovent kne, blåmerker og forslått hånd etter et ublidt møte med steinura på veg opp mot toppen! Ikkje nokke brudd, men hypokonderen fikk napp og kunne pleie sine vondter nokken dager !!
Turen dinne gangen gikk fint, og turgåeren var dypt konsentrert om å stokke beina rett mot toppen....og for ei lykke når e kunne skrelle ei nydelig appelsin, la beina kvile og blikke sveipe over fjell og fjord!
Heldige er vi som er velsignet med tilgang til naturen.

Vinter og litt vår på gården.

Dagen etter var jeg så heldig at dei trengte hjelp til å mate dyra på gården.
Vinteren hadde ikkje sluppet taket der inne og det låg nærmere 1 meter snø på markane og veien opp var flere steder dekket av is og sne.
Jeg var spent på om det hadde kommet nokken lam til verden på gården, men nei...søyene holdt nok igjen til vårsola hadde fått smeltet ned mer av snøen.
Gjensynsgleden var stor som alltid.
Jeg fikk ro i sjela når jeg hørte dryppinga for snøsmeltinga på taket til Gammelhuset, fuglesang og den gode lyden til bekken ....brusende av smeltevann fra snøen som måtte gi etter for solstrålene og mildværet.

Våren får en til å skjerpe sansene...lyd, lys, lukt for ikkje å snakke om varmen i kinnene når sola sender ut solstrålane som treffer oss som lever på jorda.
Det blei ei god stund.......veldig god !

På veg til Oslo og målet er Military Tatto i Oslo Spectrum

Julaften 2017 fikk mine foreldre billetter til Military Tattoo i Oslo Spectrumi julegave + tur/retur med bil og privatsjåfør...og overnatting med matservering. Grei gave fra barn/svigerbarn/barnebarn og nå var helga kommet.
Sjåføren (meg) fylte tanken med drivstoff, ordnet niste og plukket opp "turistene" etter jobb og vendte snuten mot hovedstaden fredag ettermiddag den 20 april.
Og turen nedover gikk som en drøm...med bare veier, lite trafikk og selvfølgelig stopp på dei faste plassane så pappa fikk strukket på ryggen, fyrt opp i pipa og tatt seg en kaffitår og mamma fikk fortalt dei gode historiane fra tidligere turer nok en gang!!
Takknemlige passasjerer som koser seg på tur! Kan ikkje bli bedre enn det ;)

Erna og Terje med barn og barnebarnet Marcus.....klar for showet !

Lørdag var det endelig tid for show i storstua Spectrum....kl.13.00 var vi på plass på rad 8...satt som sild i tønne, og kjempeklar for å bli underholdt med musikk, drill, marsjering og dans!
Og vi ble ikkje skuffa....for det var fantastisk bra! Og H.M.Garden...ja, dem e no bare kremen da!
Så fantastisk flinke...tenker bare på alle timene med trening som ligger bak. Imponerende !!!
Å ho mamma måtte felle nokken tårer i glede når showet begynte...tenk at ho endelig skulle få oppleve ditta, ja... det var ho bare SÅ glad for !!

Vakre små, Sander og Nora sjarmerer beundrende store...på Landøya !

Siden det var formiddagsoppsetting, så rakk vi besøk hos kusine Anne Lone og familien på Landøya.
Små, nye familiemedlemmer på 5 mnd og 20 mnd sjarmerte oss alle, og kryper inn i hjertene til alle oss som er så heldige å ha de i familien. Skulle bare sett dem oftere....men 60 mil er langt å kjøre for et kaffibesøk, men ikkje for ei helg !!
Når lille Sander ...kryper inn i armkroken din og ser på "Se og Si" boka i lag med gammeltanta...ja, da er gammeltanta heilt solgt!! Varm, liten og tillitsfull kar som ikkje skjønner hvor lykkelig han gjør meg, bare ved å sitte der og peke på traktorbilde å si " der" ! Å du lille faddergutten min...du er bare GULL !!
Lillesøster Nora er jammen heldig med den snille broren sin !!

Så blei det jammen kveld igjen....og jeg klemmet alle mine kjære med "ha-det-bra"klemmer, tok turen til Fredrikstad og rakk en kopp te før det blei nattetid.

Dei kan virkelig det med kafe, svenskane !

Tidlig opp søndags morgen for å ta en busstur til Gøteborg i lag med Makeløse kusine Krisin!
Haga...vakreste lille bydelen...sett frem den beste maten....brygg den beste kaffilaffien...for her kommer kusinene og skal nyte søndagen og våren!
Å Gøteborg leverer alltid...såpass mange inntrykk og god mat at en cowboystrekk på bussen tilbake hjalp på, slik at vi fikk ladet batteriene så vi rakk en speedtur over grensen igjen for å handle på Maxi-mat, Nordbysenteret før stengetid kl.21.00.
Viktig å nytte tida!!! Mykje godt å ta med hjem fra "det store utland".

Mandag morra blues....70 mil hjem fra Fredrikstad, via Lillestrøm.....regnvær fra start og omtrent helt hjem til Ålesund !! Men alle var fornøyde med turen...og julegaven var nå brukt opp !!

Venninnetrim i trappene !!

4 arbeidsdager igjen av uka..det gikk no fort..og lørdag var jeg en liten svipptur i Geiranger og fikk scrappet litt på Union i lag med kjekke damer.
Geiranger er jammen et vakkert sted når det er fritt for travle turister....!
Vi koset oss og trimmet i trappene langs Storfossen, og burde nok gått opp og ned 10 ganger etter den fantastiske buffeten på Union !! Magen blei desverre mett før øyet !

Det gode liv på gården for dem på 4-bein !

April....skulle det ikkje komme lam på gården før mai i år da?
Joda...i går fikk jeg melding om at det var kommet tilsammen 10 lam bare på ei drøy uke, og ville jeg opp å se dei, så var gårdsfolka på bytur så jeg hadde fritt leide opp !!
Ja...jeg er ikkje vanskelig å be...så med fotoapparatet på skuldra og en pose med godbiter gikk beina raskt opp bakkene til gården! Og der var dei....små lam fulle av sprett som nøt dei siste varmende solstrålene!

Ja, det er lov å bli salig av å få oppleve dette vakre våreventyret igjen!
Så mai...du kommer med humlesurr, blomstring, fuglesang.......grønt gress til dyra og mange fridager ...du er derfor mer enn hjertelig velkommen !!!!

Et hav av store påskeliljer...

Eikesdalen med Ågottinden 1526 moh.

Jeg har aldri tvilt på at det finnes paradiser på denne jord hvor en finner hodekvile, ørefred og vakre bilder som lagrer seg i minnet for å kunne taes frem på mørke vinterdager .
Steder som fyller en med masse energi og skapergleder.
Jeg var på et slikt sted forrige helg, nemlig Hoemsbu i vakre Eikesdalen.

Når sola skinner fra en nesten skyfri himmel ned på det glitrende vannet, trærne har tatt på seg dei grønne sommerkåpene og markblomstene strekker hals mot de livgivende solstrålene akkurat som vi gjør....ja, da er det godt å være i livet...i nuet !!!

Veien fra Ålesund til Eikesdal var en reise som var lett å ta, til tross for at dagen startet 06.00 og rett etter arbeid fortsatte på en nesten 4 timers tur for å være med på Kreativ Helg på gården Hoemsbu med Molde Husflidslag.
I og med at jeg følger dei på Facebook, så leste jeg et innlegg om denne helgen, og jeg var rask med å sende en forespørsel om det var rom i Molde Husflidslag for å ta med en Sunnmøring til Hoemsbu?

Og hvor var forresten Hoemsbu??

Fikk en koselig telefon fra Anne i Husflidslaget som fortalte litt om gården som nå drives av Molde og Romsdals Turistforeningen, hvor den lå og hvordan jeg skulle komme meg dit!
For å komme seg over til gården, må en nemlig fraktes over Eikesdalsvatnet med båt.
Gården er strømløs bortsett fra litt strøm fra solcellepaneler, har kun innlagt kaldt vann og har utedo !!!
Men om det var greit så skulle jeg få en plass.....om det var greit??? KLART DET!

Fergesvela som jeg hadde gledet meg til på Moldeferge blei spolert av en idiotisk bobilsjåfør som sperret meg inne....!
Billettøren ristet oppgitt på hodet, men det var lite å gjøre med siden vi var midtfjords før han oppdaget det!
Hadde jeg vært slangemenneske, ville jeg kanskje hatt en liten sjanse på å komme meg ut av bilen, men 168 cm høy...med udiskutabel livvidde....nei...det var ikkje håp, og ingen kunne komme meg til unnsetning....så da blei det 2 Wiener i lompe på en bensinstasjon i Molde som blei redninga !!
Mat er mat !

Etter å ha nydt vårstemninga, kjent gjødsellukta og sett på alle dei spretne lammene på jordene langs Eresfjorden, så var Eikesdalen der...og over på andre sida av Eikesdalsvatnet, som er den største innsjøen i Møre og Romsdal omkanset av fjell på 1500- 1800 meters høyde, lå altså vakre Hoemsbu.

Hoemsbu i Eikesdalen! En fredens plett på denne jord!

Jeg gledet meg så mye til å treffe alle dei kjekke folka, bo på gården og kjenne på kreativiteten, at jeg nærmest boblet over innvendig.

Og jeg ble så godt tatt i mot av disse kjekke damene...rause ord og klemmer allerede på kaia...at jeg følte meg innkludert fra første stund.
Og stedet, lyset, fjella....ja, det var virkelig et paradis på jord.
Jeg ble rett og slett målløs over at jeg skulle få oppleve å være der.....kose meg , lære å farge garn med plantefarger, spise god mat og være i godt selskap med damene fra Molde Husflidslag!!
For en hjertevarme!!

Etter først å ha blitt installert på et koselig rom med utsikt mot vannet, blei det dekket et digert ost/kjeksbord og mellom munnfuller av god ostemat med tilbehør, fikk vi litt informasjon om programmet for helgen !
Å det må jeg virkelig si...... ingenting var overlatt til tilfeldighetene, nei.....det var så velorganisert på en positiv måte at til og med oppvasken etter middagen på lørdagskvelden som jeg skulle delta på viste seg å bli en kjekk stund !! Koke opp vann, vaske for hånd...rydde og ordne det fint......er faktisk alle tiders når en gjør det i lag med andre effektive damer!! Juhu...

Kvelden lister seg på tå, men hesping av garn er jobben for fredagskvelden.

Så var latmannslivet over og alle måtte til pers for å hespe opp garn i 25 g hesper av 5 kg garn før skumringen på naturlig vis stoppet oss.
Deretter blei hespene lagt til bløt i vann, for i neste omgang å bli "beiset" i 90 graders vann tilsatt Alun i 1 time.
Hvorfor vi beiset det?? Joda...det lærte jeg òg...det var for at garnet skulle ta godt opp fargen i neste prosess.

Men det blei kveld...en klar kveld med den blå timen....og øynene klarte ikkje lenger å se om jeg strikket rett eller feil på strikketøyet mitt i stearinlyset....så da sa jeg god natt, besøkte raskt utedoen, kostet over tennene og nøt utsikta en siste gang før jeg la hodet på puta og sovnet som en stein !!

Stolrygger er fine å hespe garn rundt...og dei på 4 bein lurte nok på ka vi gjorde !!

Morgenfrisk og utkvilt inntok vi en fantastisk frokost....virkelig som på det flotteste hotell...før vi fortsatte med å hespe opp resten av garnet til fargingen !
5 kilo Finullgarn er virkelig en omfattende jobb å hespe opp.
Ikkje bare hadde vi ull som garn, men rundt gården vandret det søyer med lam...ulla på naturlig måte omgav oss fra alle kanter !!

Så var pannene med vann på gruene blitt passe varmt for å begynne fargingen av garnet.
Plantefarging var heilt nytt for meg, men jeg tok en Pippi og gledet meg til å lære!!

"Ditte har e aldri gjort før, sa Pippi, så det klarer jeg helt sikker !!"

Der var altså jeg òg.....men med dyktig læremester i Anne...og"terner" rundt som også hadde gjort dette før, blei det et fantastisk resultat!
Bjørkeblad som alle deltakerne hadde plukket med seg i en full brødpose, gav garnet i gryta dei knall gule og grønne fargetoner....malt Krapprot gav rødfarget garn...og disse to fargene blandet.. blei til nydelige oransjetoner!!
I grytene blei garnet farget, så skylt i Ekesdalsvannet , plukket reint for rusk, hengt opp og tørket!!
Og for et skue.....og for en glede!! Ditta var utrolig kjekt å lære seg.

Perfekt vær, tilgang på reint vann, en dyktig læremester og soltørking av garnet som henger på årer og staurer.

Vi var ute heile dagen...hadde litt lunsj i det fri...litt kaffi/kake og så var det middag kl.20.00!

Meny: Melon, spekemat og bær til forrett.
Lammelår tilberedt i kokegrop, poteter, saus og rosenkål til hovedrett.
Svisker kokt i rødvin med råkrem til dessert !!

Det var 2 kjekke mannfolk ...godt oppdradd av Anne og Anne som ordnet kokegrop og lammelår til oss!!
Tusen takk til dere som brukte så mye tid og energi for at vi skulle få denne nydelige hovedretten.

Vi damene lar oss imponere!!

Mens vi satt ved det fargerike middagsbordet, var det trekning av flotte lotterigevinster, taler og gode ord med påfølgende applauser til både kokker, ledere og bidragsytere.
Stemningen var god og timene gikk så alt for fort, så oppvaskteamet som inkuderte meg måtte svinge oss med etterarbeidet for å bli ferdig før midnatt.
Så når kveldsmørket sèg på, og jeg hadde sagt godnatt til gode
venner, måtte jeg ta meg en rask tur ned til støa for å se etter garnet!
Rett før midnatt krøp jeg til køys med et fornøyd smil om munnen.

Nattsjekk av garnet!

Godt utkvilt...........morgenfugl som jeg er kl 06.45, snek jeg meg ut av huset, tok en snartur inn på det lille rommet med hjerte på døra, før jeg gikk ned til naustet og beundret det vakre garnet som hadde hengt natten over til tørk.
Og der satt jeg heilt aleine...nøt freden og roen....observerte 2 små ekornunger som leika i treet like ved og hørte at noen steiner fra fjellet falt nedover fjellsida.
Fuglene var også våkne og hilste dagen med vakre, trillende toner !!
Etter hvert som lyset kom blei fargene på garnet klarere og klarere. Det var som å sitte midt i et maleri...... !
Det var mektig!

Morgengry...før solen kommer så høgt på himmelen at den klarer å sende sine stråler ned på vannet og gården.

Ikkje nokke kvilehjem selv om det var søndag.
Etter en stor frokost spikket vi oss nøstepinner, jeg fikk lære meg kontestrikk og i cord-felling av Sissel, vi heklet oss fruktnett og til slutt blei garnskatten fordelt!
Fotosession av kreative damer, mektig natur og vakkert garn var et must før vi pakket, ryddet hus og uteområde, slik at vi en annen gang også har muligheten for å kunne leie denne perlen av et sted !!

Garn, nøstepinner, glade damer og store smil !!

Så skiltes vi...med røde kinn, kanskje noen ekstra fregner på nesen av den sterke vårsola....masse inntrykk, gode opplevelser og vakkert garn i sekken som kanskje blir til et strikkearbeid som minner oss om den kjekke helgen på Hoemsbu.

I rein lykkerus fulgte jeg nok dårlig med på skiltene tilbake mot Molde...så da jeg kjørte noen svingete bakker oppover og så at det stod Åndalsnes på et skilt, forstod jeg at her var det skikkelig skivebom!!
Hadde jo kommet meg hjem, men.....omvei, tunnellventing og bompenger over den nye brua frista ikkje, så derfor snudde jeg i tide, tråkket på gassen og kunne omtrent kjøre rett ombord på ferga når jeg faktisk kom meg til Molde.

Ørskogfjellet, Sjøholt og Brusdalen...det er en vei som jeg nesten kan kjøre i blinde. Vel hjemme var en etterlengtet dusj førsteprioritet, så var det godstolen, kosedress og frem med PC`n.
Fant innmeldingsskjema til Husflidslaget og ordnet en innmelding til Molde Husflidslag.
Dinna kreative gjengen av kjekke damer vil jeg holde kontakten med!
En tur til Molde i ny og ne er ikkje nokke problem for meg som er så glad i å kjøre bil.

Takk for ei fantastisk helg !!

Det var sommer, det var sol og det var søndag!
Så jeg satt meg ut på verandaen og nøt frokosten med te i farmorkoppen og 2 rista skiver med nydelig rabarbragele laget av flinke Ellisiv fra Søre!!

Hønsebrett, te i farmorkopp og rabarbragele ! Små gleder i livet :)

Ho hadde likt det, ho farmor...te, selskapsskiver med sylte....heilt i hennes ånd, faktisk bare Reiseradioen som mangla. Kun ei lita uke igjen, så starter den, og DA er det sommer da !!!
Sussebass, du er så søt...som en stor karamell! NOSTALGI :)
Sånne morgener er gull verd og bør virkelig lagres i minnebanken og mimres om en vinterdag når temperaturen kryper ned mot null og det ikkje blir dagslys før klokka nærmer seg lunsjtid.

Men det var i går....i dag har det vært grått ute, og tur har blitt nedprioritert på grunn av koselig sommeravslutning med klubben !
Siden det var så fint turvær i går, rakk jeg ikkje å skrive ferdig blogginnlegget som jeg startet på tidlig på dagen. Svippturen blei nemlig litt lenger enn e trodde, og det er no typisk for meg.

Pytt pytt, sånn er det bare...en må jo prioritere tida si, som min kjære har sagt til meg mange ganger !!
Jeg prioriterte å gjøre et lite forsøk på å redusere fettprosenten rundt midterste feltet på min 168 cm kropp...altså cm i høyden og ikkje i bredden !

Juni er den første av dei 3 sommermånedene og vi har virkelig hatt sommerfølelse siden mai....med lyse dager og temperaturer rundt 20 grader pluss flere dager på rad!!Reine Østlandsværet.
Merkelig vær...sikkert pga klimandringer desverre, men det er verd å nyte slike dager som gir hvertfall meg energi og et lysere sinn..
Det er som om batteriene i kroppen lades på samme måte som en hurtiglader lader mobiltelefonen !! Litt finevær, og vi stråler.

Rabarbrastilker blir det god saft av !

Og hamstringen av "gode smaker" har startet. Rabarbraen hadde blader på størrelse med palmeblader allerede i slutten av mai og var klar for høsting. Sure rabarbrastilker har blitt til saft, gele og rabarbrapaier. Nam !

Roseblada blei plukket før den meldte stormen skulle fære over byen...vet forresten ikkje heilt om det ble så ille vær, men blada var kommet i hus og gele blei laget, bort imot 3 uker tidligere enn andre år.

Rosegladgele...eller Rosebladgele :)

Neandertalergenet fornekter seg ikkje i mitt hode, så nå hamstrer jeg til vinterlageret.
Tror ditta må være nedarvet fra generasjoner....

Mai måned gikk fort unna med alle dei gode fridagane.
Her i Ålesund hadde vi omtrent sol hver dag.....og bærbusker og frukttrær blomstret lenge før dei vanligvis skulle!!
Vannkanna var flittig brukt i samarbeid med vannslangen for å redde ripsbær, blåbær og jordbær fra å tørke inn...TØRKE INN....på Vestlandet......utrolig !!

Sommertøyet blei leita fram fra bakerst i skapet, og det som ikkje hadde krympa siden i fjor, blei vasket og strøket...klar for en sesong til !!
Her snakka vi altså gjenbruk...ja, det er jo så moderne det da!! Ikkje mye jeg er moderne på, så gjenbruk passa meg bra.

Med mai og fineværet kom også lysta til å ta turer i nærmiljøet og omegn.
Jeg deltok litt på StikkUt i fjor...og hadde endel turmål på ønskelista fra i fjor som jeg ikkje kom meg på, så lykka var da at jeg fikk nye sjanser dinne våren.
Jeg har alltid vært glad i å gå på tur, men det blir ofte dei samme turmåla siden jeg ikkje har visst kor dei ulike turane starta eller for den slags skyld, slutta!
Men det blei så greit å finne stier/råser til turmål både i Ålesund og i nabokommunene når Moroturer.no appen blei lagt inn på telefonen.
Så Gausnestoppen, Nihusen, Sulafjellet og mange andre turmål er no "besteget", og blir gjerne besøkt igjen.

Jeg elsker å gå på tur, selv om jeg ofte velger å gå aleine.
Når sant skal sies, så liker jeg å gå aleine, nyte fuglesangen, se på vårblomstrene og ta mange bilder, og for å innrømme det...da kan jeg gå i mitt tempo!

Vakre vårblomster står i veikanten eller langs stien og gir glede til dei som ser dem.

Når en ikkje har superkondis, kan det være litt tungt å gå ilag med andre...holde tempoet oppe og samtidig skulle føre en samtale !!
Men ingen må misforstå...jeg er ultrasosial...storkoser meg i lag med andre som heller ikkje er spurtere, men jeg er så redd for at jeg skal sinke andre i turfølget .....og det er vel litt sånn "mislykkethet" som jeg prøver å unngå med å ta turer aleine!
Pysete kanskje, men sånn er no jeg da.

Det er jo så mange krav i tiden... man skal være flink i det meste...hyggelig, sosial , vellykket, sprek, slank, pen i tøyet.................ja....vi lever nok i en tid hvor sosiale medier viser verden hva vi burde/skulle/kunne/måtte.......om vi løser billetter til den karusellen !
Det er nok ikkje bare dei unge som preges av at verden har blitt liten, og veldig offentlig !

Men StikkUt appen er virkelig kjekk, og her kjenner jeg at jeg liker å konkurrere "med meg selv"!
Jeg leiter meg frem på pc`n etter turmål som jeg ikkje har vært på før, og tar meg nokken ettermiddagsturer som nok av og til varer lenger enn beregnet.
Som for eksempel da jeg en kveld i 21.00 tida bestemte meg for å gå til Blåfjellet på Sula.
Der hadde jeg aldri gått før, så dit ville jeg.
Fylte svipptursekken med 1 flaske vann, en liten energibar og en vindtett , tynn jakke ........tok på turskoene, kjørte til Langevågen og etter litt leiting fant jeg råsa.

Ekstra rød i kinna....og ei halv vannflaske seinere, nøt jeg den utrolige utsikten fra Blåfjellet over Ålesund, øyene i Giske kommune, Breisundet, Nordøyene....og verden rundt om !
Åh kor fint det var....og solen var på veg "ned i havet" og ga min verden et rød/rosa skjær!

Men kunne jeg rekke en StikkUt-post på Vonhytta før sollyset forsvant?
Tja...15-20 minutter opp, sa nokken spreke jenter i begynnelsen av 20-åra når e spurte om kor lang tid det tok fra Blåfjellet til Vonhytta!!!!!
Jada.....men ikkje for en 50-åring med kraftig beinbygning, ekstra isolasjon rundt det som en gang var ei midje og sånn middels kondis pga vinterens latskap!

Jeg kom meg opp til den øfste hytta....enda rødere i kinna enn ved forrige turstopp, la inn koden, nøt den fantastiske utsikta og var fornøgd med egen innsats. Sendte melding til min kjære at jeg kl.23.00 startet ferden ned mot bilen på Molvær...i 21 grader og med en himmel som fortsatt ikkje lignet en mørk nattehimmel!!
Det blei rask gange/småspinging nedover grusbakkene, kun med stopp for å nyte den fargerike himmelen!!! VAKKERT!
Hjemme rundt midnatt...og gubben lurte på hvor jeg hadde vært så seint....???
Hallo...se tekstmeldingene jeg har sendt......! Der avslørte han at Ole Lukkøye hadde drysset søvnstøv over Stresslessen...og om han hadde vært bekymra for "fjellgeita"? Ikkje det minste! Jaja, det var den tryggheten!!
Og gangsperra i låra....den snakker vi ikkje nokke om, men den var ABSOLUTT til stede nokken dager etter turen, ja !!

Solfrid Borgund og jeg nøt utsikta fra Svanshornet, 13 juni...i solskinn!

Sula er forresten en flott fjell å gå tur på.
Vegetasjonen er lav når en kommer opp i høgda, og selv om lufta føles tynnere, så er de vel andre grunner til !!!
Svanshornet var også en slik topp som jeg ikkje hadde vært på før, men som var oppnåelig for min kropp. Den gav meg muligheten til å nyte fjord og fjell så langt øyet kunne se. Og nei...e hadde faktisk ikkje gangsperre dagen derpå!! Kanskje e begynner å bli litt sprekere.....det er no lov å håpe.

Lørdag 2.juni vare en nydelig dag som jeg fikk utnyttet maximalt. Jeg slapp Knut av på Vigra flyplass kl.06.20........og fant flere StikkUt mål innen klokka var blitt 11.00.

Jeg hadde frokost på Brimsneset til havlukt og i lag med tusenvis av duvende "Myrullbarn" over alt rundt meg. Storspoven flaksende like over hodet mitt, med sin helt spesielle lyd/sang som hører ut som om han sveiver i gang motoren !!! Eksotisk for meg, bybarnet !

Brimsneset på vakre Vigra.

Lunsj på Signalen, med ivrig vinking til turistene på et enormt cruiseskip som seilte forbi like"under"meg! Pizza fra gårsdagen og en frukt smakte fortreffelig, og på turen ned igjen til bilen traff jeg mange blide folk som sa hei og smilte !! Kjekt og frisk start på en lørdag:)
Tok en rask tur opp til Skjonghellaren før jeg reiste hjem, nøt en velfortjent dusj og en liten kvil i godstolen !

Ettermiddagen blei tilbrakt på gården i lag med Bondekona, Storbonden, katten og alle dyra.
Bondekona hadde fått seg hammock, så skjermet fra den steikende sola og med en malende katt på fanget, så blei det ei god stund !
Et lite lam hadde sett dagens lys et par dager før, men mora ville ikkje ha nokke med det å gjøre. Storbonden drog på buda og kjøpte morsmelkerstatning til flaskelammet, men dessverre så tok ørna det nokken dager seinere ! Sånn kan det gå når mora ikkje passer på lammet sitt.

Vakre Flø i lag med beste Ann Cecilie.....og veien gikk ut mot havet .

Korte og lange turer...grønne og blå på appen krysser jeg av på lista mi, men dei røde som i tillegg til å være lange også kan være luftige, dei velger jeg vekk.
Luftige turer gir meg bringebærgele i knærne...det er jo ikkje nokke særlig når StikkUt koden er plassert på en for meg uoppnåelig plass i høyden.
Jeg ser heilt klart mine begrensinger, men pytt sann....det viktigste for meg er å være ute....
LIVET ER BEST UTE !

I går kveld blei det en tur til Gjølevannet og Fiskerstrandhyttene! Jaja...dårlig og tung rås......så jeg måtte virkelig konsentrere meg når jeg skulle ned igjen. Flott utsikt, men "been there done that" !

Flott utsikt.....men tror ikkje det blir en tur som blir
ført inn på favorittlista mi.

Kløneklubben sitt medlem nr.1....altså jeg, har utrolig nok ikkje hatt så mange uhell så langt på turene mine.
Et unntak var nedfarten fra Bolleberget i Vaksvika, hvor min guide..spreke Solfrid Viset fant ei sauerås vi skulle følge, hvorpå jeg sklei på et myrlent område, tok en ufrivillig piruett, men glemte å sleppe småbjørka e holdt fast i.
Albue og skulder fikk seg en ekstra strekk. Turte ikkje si nokke til guiden, men resultatet seig på utover kvelden/natta og gav blant annet problemer nokken dager fremover med å få av og på det som løfter balkongkassene opp i normal høyde.
Hjelpen var heldigvis nær, for å si det sånn !!

Ja...har fortsatt mange turmål som jeg vil nå, så jeg håper på godt utevær fremover.
Å nyte turene, utsikten og naturen rundt meg er viktigst for meg...ikkje å nå flest mulige mål pr.dag.
Jeg er flink å ta vare på hverdagsøyeblikkene...og turer gir meg hodekvile og ørefred ...og det trenger jeg får å lande litt.
Vi trenger alle noen "luftlommer og ventiler". For meg er det blant annet å være ute og nyte naturen.

Vakre myrullbarn som vaier lett i vinden !

God sommer...og nyt frisk luft, sommerbær og turer i omegn !
( Et litt langt turmål på en dag kan veksles inn i en softis...det har i hvertfall e hørt !!!)

80 km i timen på veier som er smalere enn Vasstrandveien...og den er SMAL...det er Irland på landsbyda !!
Og når jeg i tillegg sitter på feil side som passasjer, så har jeg nok vært, i ordets rette forstand, "i hekken" og ekstremt "på kanten" maaange ganger!
Jeg......som er så ordentlig....tror jeg iallefall sjøl.....har altså vært en hel ferie "på kanten" !!!!

Nær kanten opplevelse...bilde tatt i farta...altså ca 80 km i timen !

Der var et fint slott, Knut.....ja, skal e stoppe da??? Neida......vi finner nok et annet !

Og det har vært omtrent nær døden opplevelse opptil flere ganger, for fartsgrensen på disse veien er altså 80- eller 100 km i timen, og min kjære sjåfør (ære være han for at han tør kjøre her) synes det er viktig at vi ikkje lager kø...så han holder farten oppe i respekt for de som kommer bak oss!!!!!!
Bak oss??? Har omtrent ikkje sett en bil bak oss på noen av dei veiene vi har kjørt på....knapt nok på motorveiene!
Jeg har nesten krøpet opp på midtkonsollen...for ikkje å si inn i midtkonsollen....og bedt for mitt liv idet bjørnebærkratt, steinmurer og også sauer har snitret meg !!

Og bilen...ikkje nokke Volvo med kraftig stål og konstruksjoner i dører og front akkurat, men en Seat...mer som en sardinboks !!! Fin, ny.....men liten !
Men utenom det, så er det mye flott å se i Irland !

Dette er "din sin ferie" sier Knut og kjører meg til slott og småbyer med roser, ruiner og "tea for one" !!
Ja...han er tålmodigheten sjøl, der han setter seg på nærmeste kafe...tar seg en kaffi og scroller på mobilen, mens jeg fyker rundt og tar bilder av roser, ruiner, fine dører og kirker !!

Apropo te, ja.....hadde trodd jeg ville finne "nice cups of tea" over alt, men den gang ei !
Det er tykke, porselenskopper eller krus som holder godt på varmen...det skal de ha, men en estetisk nytelse er de ikkje !!
Og dem som kjenner meg vet at en tekopp for meg, er en lekker, tynn...litt stor kopp i hvit poselen med vakker dekor...altså en sann glede å nyte god te i/av !!
Men teen her er god....så jeg bestiller gjerne "tea for one"....til 2 euro...får en liten kanne for meg selv...og nyter stunden .

Trodde jeg skulle få servert te i slikt service,
men det var bare til pynt i utstillingsvinduet.

Men det blei slik...i beste fall !!!
Her rabarbra/bringebærpai med
vaniljesaus...og sort te til ! Nam !

Etter ankomst i Dublin seint om kvelden, gikk turen dagen etter til Gort...et par timers kjøring fra Dublin. Vi kom til et koselig hotell med en flott pub i samme bygning. Praktisk !

Lekkert hotell med en koselig pub....hvor vi såg på fotballkamp og spiste god mat.

Bestemte oss i kveldinga for å ta en tur langs kysten, etter anbefaling fra en lokal pensjonist Knut kom i snakk med, for å se noen små byer!
Det var da jeg hadde nær døden opplevelse en rekke ganger ! Men vi endte opp i en liten fiskelandsby hvor vi spiste nydelig middag nesten ned i sjøkanten !

Fantstisk Fish and Chips som forsvant før jeg tenkte på å ta et bilde ! Fisken var så kvit og fersk at den nærmest smeltet i munnen , og desserten...Crumble Rhubarb Pie with Vanilla Ice and cream. NAM!
Lekkert sted, nydelig utsikt og fantastisk mat .

Neste dag drog vi på en ekstremt lang tur....over fjell og heier for at jeg skulle få oppleve
"Kylemor Abbey and Victorian Walled garden",
Slottet blei satt opp på slutten av 1800-tallet. Mitchell Henry, en rikmanns sønn, lege og politiker bygget dette til sin kjære kone Margareth.

Litt av et slott på en svært øde plass ! Utrolig at noen bygde noe så storslått i sin tid. langt fra folkeskikken
Her stod kun en jakthytte fra før.

Dei fikk 9 barn, men hun døde desverre svært ung av malaria, under en ferie i Egypt.
Mitchell Henry fikk sin kone balsamert og sendt hjem til Irland.
Han bygde et mausoleum til henne og seinere reiste en kirke i gotisk stil på eiendommen, til minne om hans store kjærlighet.

Kirke til minne om en kjær hustru.

Han solgte slottet i 1902, og døde som en fattig og ruinert mann i en alder av 84 år, med dei 9 barna spred rundt i hele verden, og han siste ønske var å få urnen sin ved siden av sin kone, og det ønsket blei oppfylt.

Benedictinernonnene flyttet inn i slottet på 1920-tallet og startet pikeskole, drev gård, åpnet gjestgiveri, hadde både urtehage og såpekokeri.
De ønsket å sette i stand hagen mest mulig lik som den hadde vært og restaurere slottet. Dei startet innsamling av midler for å få til dette.
Det var nå bare et par av de 16 store drivhus som var inntakt i hagen, men murene stod der og viste tydelig den storheten hagen nok måtte ha vært.

I 1959 ble slottet rammet av brann, og nesten halve slottet brant ned. Mye er restaurert, og det er bygget et nytt tilbygg til slottet i gammel, men også moderne stil.
Det var få rom som var åpne for oss turister, men vi fikk jo et lite innblikk da !
Kanskje litt skuffende at så lite inne i slottet var åpent for besøkende.

Hagen var traktformet, så varmen holdt seg der over lang tid og laget som et tropisk klima.
Det underlige stativet var for å henge kurver med dagens utvalg av blomster, grønnsaker og frukt,
så husfruen kunne velge hva hun ønsket å få servert til middag eller ha til dekor på slottet !

Hagen var mest imponerende ! Den hadde inneholdt 16 drivhus med fjernvarme, vannbasert og dyrket alt av frukt, grønnsaker, urter og blomster som slottet trengte. Svært mange eksotiske frukter som fiken, aprikos, nektariner, druer, annanas, til og med bananer blei dyrket der, og blomster importert fra hele verden fikk dei til å trives.

Blomstene var plantet i lange rekker, med tre høgder etter hverandre i høyden...lave, middels og høye blomster. Alt var merker med nummer og bokstaver og i enden stod en tavle med alle blomsternavnene ...på LATIN !

Store murvegger av murstein som var importert fra Skottland skjermet plantene for vær og vind, gav varme til pæretrærne som vokste helt inn til veggene...noe vi også kan se langs løevegger på gamle gårdsbruk i Norge, og kanskje det aller viktigste den tiden.....hindret arbeiderne i å se for mye på ladyene som gjerne hadde sine daglige spaserturer og samlingsstunder i hagen og i drivhusene hvor det faktisk var mye varmere enn i det store slottet.

Jeg var med på en guidet visning i hagen, hvor guiden påpekte at hun var historiker og ikkje gartner.
Interessant å høre om hagens nøye planlegging og utforming, vekster og forskjellige bruksområder.
Så der gikk jeg altså og knipset bilder, snuste på blomster, stjal noen modne bringebær og smakte på masse urter. ( Desverre var ikkje epler og pærer modne ennå )
Det var en flott opplevelse både for øyne og gane !

Farvel til Kylmor Abbey !

Knut hadde planer om en fisketur på innsjøen...og kanskje få en ørret på ca.1 kg på kroken, men slik ur måtte forhåndsbestilles, så det gikk ikkje. ( Koset 100 euro for 1 time...uten garanti for fangst !!)
Han satt derfor ute under en parasoll og tok seg en kaffi, mens jeg fikk frie tøyler.
Lucky me !! Best man of the year !

Fra byparken i Tralee hvor de hvert år har en internasjonal rosekonferanse. Byparken inneholdt flere tusen rosebusker...som var et fantastisk syn til tross for ekstrem tørke i en måned her i Irland.

Koselige stopp i mange småbyer med fargerike, små butikker på rekke og rad...smale kafeer og puber.
Byparken full av tusenvis av rosebusker i Tralee hvor vi overnattet i 2 netter, har fylt fotolinsa mi til gangs !
Med nytt minnekort og oppladet kamera, så finner jeg motiver over alt !

Knut har blitt overeksponert for kultur, blomster og masse annet og ser nok frem til late dager i Spania som er neste reisemål etter Irland !Skjønner han godt...det er som om jeg hadde blitt tvunget til å se fotballkamper hver dag...det hadde ikkje vært nokke suksess !!

Ruiner og kirker fant vi mange av over alt. Flere kirkebygg brukes ikkje lenger som kirker, men teaterscener.
Jeg gikk inn i ei, og lurte fælt på hva som var skjedd...fikk forklaring fra ei ungjente som dreiv og ryddet opp teaterkulisser.
Flest katolikker i Irland...og de kirkene var velholdte og mye besøkt.

Fant denne kranen utenfor en katolsk kirke ! Fylte både magen og vannflasken, jeg..kjekt å ha på lur !

Jeg vil se ruiner, sa jeg til vår gode venn David, som er irsk. Det ser du overalt....heile Irland er full av ruiner, svarte han, og det er jammen sant.
De gangene jeg i fart klarer å se over murene..., så ser jeg nokken ruiner av slott, kirker eller tårn. Men vi fyker fort forbi !!!!

Knut ler av meg når vi stopper i en eller annen by og jeg fyker entusiastisk rundt og tar bilder av "nokken steinmura som ser likedan ut uansett kor en er".
Jada.....han har no litt rett da, og jeg ser meg sjøl i fugleperspektiv der jeg raser rundt og knipser i vei.....som en spinnvill asiater !!!

Kjekt med "støttekontakter" som er lokalkjent :)

I går møtte vi David og Tove i Killarney og fikk virkelig sett både ruiner, fjelloverganger og koselige irske byer.
Vi startet dagen med en hestedrosjetur gjennom Nasjonalparken i Killarney. En hest som het Pelè, som eieren påstod skaut med begge beina... tok oss rundt og eieren, en eldre kar, lik en
Flåklypa karakter, fortalte om stedet og var utømmelig på tørre, men akk så morsomme historier! Vi flira oss skakk, og David som er irsk og fra Cork District, oversatte til oss når vi ikkje fikk med oss alt han sa !
Han snakket fort, på dialekt...lespet litt og hadde kun tenner i overkjeven...og dei var STORE !!

Nasjonal Park i Killarney i lag med Tove og David, og Ross Castle.

Han var så utrolig festlig at....vi hadde det heilt supert, til tross for at hesten til stadighet slapp "gaz", så vi som satt nærmest skiftet farge fra solvarme, røde kinn til mer grønnskjær i fjeset !!
Jaja....heldigvis var det en liten bris i lufta, så vi døde ikkje av surstoffmangel.
Til og med dronninga hadde sittet på i en av hestekjerrene og tålt lukta, så da er det jo ikkje uoverkommelig for oss almuen !
En uforglemmelig tur !

Vi var innom Ross Castle, bygget på begynnelsen av 1500-tallet ! En koloss av et slott i ekte Game of Trones stil....umulig å nå for fiender fra land pga tett vegetasjon og myrer, men blei beseiret når en tyster forklarte veien inn til slottet fra innsjøen !!
Vel fremme til utgangspunktet med hestedrosjen, så betalte vi med et smil om munnen...og kusken fikk rikelig med drinks og takket med et stort, delvis tannløst smil og syntes det hadde vært en særs hyggelig tur !! Takk i lige måte !!

På fjelltur på ekstremt smale veier, men med en dyktig sjåfør !

Neste post på programmet var rally-Monte Carlo.....
på Gap of Dunloe i Killarney.
Det var litt av en tur...på ekstremt smale veier, utrolig smale bruer og vanvittige hårnålssvinger !
Tove kjørte som en gud og David var kartleser !!
Jeg var mektig imponert over at hun turte å kjøre der....jeg er glad i å kjøre bil, men der...så smalt, møte med andre biler, folk og hestevogner...jada ! Glad e bare satt på !Trollstigen er bare barnenmaten mht veier i forhold til dette, men det er ikkje lov med busser på disse veiene, Thank God !!!
11 km med fantastisk flott natur i nydelig vær...ja, må bare si at vi hadde en uforglemmelig tur !

En gotteributikk hadde et fantastisk utstillingsvindu som jeg falt pladask for !

Vi stoppet så i Kenmare...en aldeles nydelig liten by, hvor vi spiste middag!
Knut og jeg valgte fiskesuppe...en kraftig og fyldig suppe med mye godt i og med et fantastisk nybakt brød til !!
Så det er bare heilt klart at det jeg hadde trimmet av meg med mange StikkUt! turer før denne ferien, har igjen funnet veien tilbake til hjemplassen...på fru Mo sitt midtparti !
Toast, marmelade, is, fiskesuppe...litt Baileys....! Tja....klar for flere trimturer etter 6.august !!!

Noen mil på fjellveier tilbake til Killarny...knips, knipse, knipse flotte motiv, og vi tok farvel med dagens guider...Tove og David. Tusen takk for en ubeskrivelig flott dag !

1/2 times kjøretur tilbake til Tralee hvor vi bodde, og vi trengte noen minutter på øyet ! Det tar på med tynn fjelluft !
Back in business...og klar for pub!
Koselig liten, brun pub med masse godt å drikke ! Såpass at vi gikk i feil retning når vi skulle tilbake til hotellet ! Men...det er heilt forståelig når man er i en ukjent by og alle husene er små og fargerike uansett hvor du snur deg !

Vi koser oss, vi 2 :) i mange forskjellige små landsbyer !

Drosje blei redningen..og Knut var igjen raus med tips og fikk 3 ganger " God bless You" fra sjåføren. Ikkje dumt å bli " blessed".

I går skulle vi til Dunquin Pier for å se på klipper og hav ! Men det var ingen utsikt pga svært lavt skydekke og regn ! Heilt grått...jaja, det var bare til å snu og vende nesen mot Limerick.
Men no er det ekte irsk drittvær ute, så vi drar til Dublin...finner oss en koselig pub, kanskje Temple Bar, ser på fotballfinale, nyter kvelden og flakser hjem til Norge i morra kveld!

Supergod Irish Coffee og herlig irsk folkemusikk !! Juhu...

Må få med oss en tur til Jameson Distillery før vi drar.
Ingen flere steinborger på ei stund, har jeg lovet Knut !

Kjempebra guidet tur på Jameson Destillery ! Skikkelig dyktig og morsom guide, som lignet på Harry Potter !

En super ferie med mange flotte minner er snart over......!
Spania neste....solseng, bok og gode oliven! Gleder meg til det, men tviler på at det gir over 10 000 skritt på skrittmåleren pr.dag. Får trimme litt i bassenget eller i sjøen....

Kvire, kvitre...når jeg kom hjem fra jobb i går og steig ut bilen, hørte jeg en enorm kvitring, og skjønt med en gang hva som på ferde!! Fru Svarttrost hadde samlet heile storfamilien sin på minst 100 medlemmer, for å finne opplagsnæring til sin lange ferd til varmere strøk!
Dei satt i lønnetreet like ved hagen vår og i tur og orden rensket "Ipsens ripsbærbusker" til naboen !
Jeg var overlykkelig for at dei ikkje hadde angrepet min ripsbusk først, for der var det store, solmodne og saftige bær som burde vært plukka for ei stund siden. Kan ikkje skylde på at jeg ikkje har hatt tid, men heller på prioriteringa av tid !
Fru Mo er nemlig bitt av en ørliten StikkUt-basill, og dermed går det nokken ettermiddager i uken til det.
Jaja, ikkje det værste å bruke tida si på.....kunne jo valgt pub-livet!! Haha...særlig jeg da!

Rips til saft og nokken kultiverte blåbær til å nyte der og da !!

Men operasjon "ripsbær-redning" var i gang, jeg hentet bærbøtta mi....alle entusiastiske bærplukkere har vel si egen bærbøtte...og satte igang med å renske bærbusken!!
I mitt indre hørte jeg min farfars stemme som alltid sa:
du må plukke hver eneste grein heilt rein for bær, og huske alltid å ta av kjengen, ellers blir det ikkje bær der neste år !!
Og vi ungane gjorde selvfølgelig som han farfar sa!! Men ditta med å plukke kjengen og bær til neste år er no bare tull har jeg erfart i voksen alder !!
Jaja...det var ikkje ei bær igjen til trasten når jeg var ferdig...men det såg ut som om dem var mette og gode siden dei knapt nok klarte å lette fra greina når dei, "reiste" fra naboens matfat.

Glad i traster jeg, dei synger så vakkert og er et godt vårtegn, men ripsbæra mi, den vil jeg ha i fred.

Så no e det altså på`an igjen...med bærdilla !!
"Loppa"( meg!) ..har fått smaken på ...nei ikkje blod, men søte bær!!
Faktisk ingen vampytendenser her, nei!
Med hjørnetenner som har vært i virke i over 50 år, så er dem like lite spisse og skarpe som ei steinalderøks!! Runde i kantene...litt hakkete og i allefall etter en blåbærtur...gråblå i fargen ! Lite kledelig, men pyttsann...det bryr jeg meg ikkje nokke om.

Vi hadde ei koselig helg på Harevad. Ann Cecilie, hunden Lotta og meg....og masse kviger overalt...og nokken sauer ja....
Vi kunne ikkje spise middag før vi hadde sett han Karsten springe...Ann Cecilie var så nervøs!!!

Og etter en weekend på fam.Utgard/Dimmen si koselige hytte i Horningdalen i lag med beste venninna Ann Cecilie og den heldige og snille hunden Lotta, så blei det nokken liter med blåbærsaft i fryseren. Godt tilbehør til søndagsmiddagen nokken helger kommende vintersesong!
Og ikkje bryr jeg meg om dinna moralens pekefinger som sier: du må ikkje drikke saft til middagen, det er så mye sukker i den !!!!!

Sunne bær...gode til saft og sylte! Her fra en stikkUt tur til Vestresetra ! Der var det mykje bær,der ! Nam!

Hallo...et glass saft en søndag i ny og ne gir meg hverken ekstrem overvekt, hull i tennene eller tette blodårer !! Hjemmelaget saft er uten E-stoffer og annen dritt, så en burde heller begrense bruken av Pepsi Max og annen syntetisk drikke !!!
Lykka er et glass rabarbrasaft en vinterdag! Sommersmak på flaske, som min gamle far bruker å si, mens han med et smil om munnen sier "jatakk" når jeg spør om han vil ha påfyll i glasset ! Glede :)

Loppa..det er altså meg! Hører det både fra tantene mine og fra venninner...
"Du Wenche, du har lopper i blodet!! Kor du e no da? På tur i dag, og????
Ja...sånn er det bare!
Jeg er pittelitteganne rastløs og da bare må jeg utnytte dagen maximalt.
Ikkje klarer jeg å sitte inne og strikke, ikkje er jeg overvettiget begeistra for å vaske hus, rydde eller stryke klær, og ikkje nokke "hagemenneske", men absolutt et turmenneske.
Så StikkUt-appen på telefonen er ei lykke i livet for meg !!!

Har ønske om å bikke 100 ulike turmål før sesongen er over i oktober !!
Det er viktig å ha noe å strekke seg etter :)

Det er så kjekt å først lese seg opp på det nye turmålet som jeg ikkje har vært på før, planlegge når og hvor jeg skal gå, pakke med seg litt mat og drikke...gjerne dra sammen med kollegaer eller venninner, slenge seg i bilen og finne startstreken til turmålet.
Åh...det er så mangre vakre steder rundt om på Sunnmøre som jeg ikkje har visst om før !!

Flotte turmål funnet på StikkUt-lista!

Fine turer for en middelaldrende kvinne...med mann og barn som fixer middag selv når loppa vil på tur rett etter jobb.......ikkje rask og sprek, men seig og utholdende når jeg kommer i siget, har litt høydeskrekk, men er flink til å nyte gleden over fin utsikt, vakre farger og smaken av blåbær, krekling og blokkebær...og ei og anna tyttebær og bringebær..og ei moden tegebær om jeg er heldig og finner.
Hyggelig turfølge, deilig niste...perfekt te på termosen og kanskje et bad i et avkjølende (aldri kaldt, i hvert fall ikkje som e vil innrømme) fjellvatn.
Sånne turer er som medisin for meg...bedre effekt enn en dose paracet, et glass rødvin for å slappe av (??), en time på trimsykkelen ...osv !
Alt til sin tid, og alt med måte...ditta passa for meg...hva som passer for andre blir demmes sak.
"Alle får koste rundt døra si" som Knut ville sagt det !!

Måtte forresten le litt av mitt kjekke turfølge Elisabeth, som kom med et lite hjertesukk etter at vi hadde hatt oss en fin tur på Illstigen i Kaldhuseterdalen i begynnelsen av august !!
For der gikk jeg...10 skritt, nafset i meg en neve blåbær...så et lite stykke til...nye blåbær...osv !
Det var enormt med nydelige, store, saftige bær...rike på antioksidanter og vitaminer!

Jeg beklaget meg for jeg ikkje hadde tatt med bærplukker...og det var da den godeste Elisabeth sa: Jammen glad du ikkje hadde med det, for da hadde det ikkje blitt lange turen på oss !!
Haha...ja det var nok et sannhetskorn, ja !
Men vi nådde målet vårt: vakre Ildstigvannet...forøvrig en StikkUt-post...og hadde en aldeles nydelig utsikt på tilbaketuren !

Illstigen i Kaldhussæterdalen ! En veldig kjekke tur i lag med Elisabeth.
Festlig tursveis på fru Mo pga alt for lang lugg...og nedprioritering av frisørbesøk !!

Kjørte opp til Selboskar på veg heim og gikk til Ruggå !Så flott sted...og jeg har aldri visst at det gikk an å kjøre så langt opp og at der bodde folk! Vil anbefale den turen på et varmeste!
Grei innsats - fantastisk gevinst i form av utsikt!
Ausluttet dagen med en tur på "Bedringen veg" i Valldalen i håp om at det skulle hjelpe på gangsperra, og det tror jeg det måtte ha gjort !! Haha...trua har hjulpet så mange !

Dyrkorn er også et sted jeg har forelska meg i ! Uren, luren, himmelturen...jammen kan en kjøre langt opp !!!
En tur til Svartevatnet fra Gjerdsstølen er absolutt verd å bruke en ettermiddag på ! Grei stigning, lett terreng og det vakreste vannet innerst i dalens "gryte".
Ja.. og....fint å bløyte seg litt i !
Berit og jeg lider av samme"syka" har jeg skjønt....det kribler i kroppen når vi ser et fjellvatn som kan bades i. Så mens Solfrid hold vakt og speidet etter andre turgåere, vrengte vi av oss klærne og lot den gode turtrusa, size a la Bridges Jones også bli liggende på land, mens vi jumpet i vannet...så fiskene rundt oss skvatt opp i skrekk når 2 damer i nettoen tok nokken svømmetak. Badenymer....tja...nymfer???
Jaja...avkjølende, friskt og et godt minne !
Det var forøvrig fotoforbud når vi plaska rundt i vannet, heldigvis !!!

Solfrid, Berit og meg på en herlig ettermiddagstur til Svartevatnet på Dyrkorn.

Blåbær, krekling og blokkebær blei fortært i rikt monn både til og fra turmålet....også uten bærplukker i handa. Dei lukta godt og smakte himmelsk !!!
Vi voksne har virkelig en jobb å gjøre med å lære opp barn og eventuelle barnebarn til å høste av naturens grøde!

Grålig skydekke og fare for litt regn dei siste ukene har ikkje vært nokke hindring for en tur.
Det beviste Solfrid og jeg da vi tok oss en sykkeltur på Lepsøya en lørdag for litt siden, for å delta på Karianne Hildremyr sitt nyåpnede garnfargeri med utsalg, Kabberta Garn. Et lite, koselig sted for rekreasjon og garnfarging !
Hadde et ønske om å besøke Lepsøyhellaren og nådde nesten ut før skodde og regn stoppet oss....vi syklet derfor til prestegården og så til Setsdemma for et nytt StikkUt-mål og en god matpause i en tørr og fin gapahuk.

Regn og skodde....men en fin tur likavel :)

Sånn går nå dagene, og siden vi er på tampen av siste sommermåneden august, så har høsttegna vært mange allerede.
Små, gule kantarellhoder har begynt å dukke opp i barskogene, i år noe forsiket pga ekstrem tørke i sommer, løvtrærne er ikkje lenger irrgrønne og ploger av gjess flyger mot sør, en nydelig skogslukt på fjellet av myr, bær, trær og sopp, kveldsmørket som siger tidligere og tidligere på, og strikkagenseren som allerede er tatt i bruk på nokken fjelltura !

Høsten er ei god tid....en girer litt ned, finner litt mer roen....
(tja...kanskje litt usikker på det, forresten ! ) og mens brunfargen på kroppen bleikner og sommerklærne blir pakket bort, så mimrer jeg litt, redigerer sommerbilder og kjenner på det gode hamstre-genet som fortsatt finnes i meg....kanskje litt sterkere enn hos andre!
Saft, sylte, gele, soppplukking, vedlagring...og om knappe 2 måneder...slakt/fårerull/fenalår...osv, osv

Velkommen høst....jeg er takknemlig for vakre sommermåneder og flotte opplevelser i utlandet og hjemme, men høsten er litt "mi tid"....
Loppa Mo leiter etter nye turmål og blåbærtuer som kan raides.

Det er høst og fredag, heldigvis!!

Det er også ei helg kor ingenting står "på tapetet".
Det kan kanskje høres litt kjedelig ut, men det er en velsignelse for meg.
Regnet pisker på ruta, og sjøl om ikkje klokka har passert 20.00 ennå, er det nesten mørkt ute.
Det er ikkje det at det ikkje er koselig å være inne i ei varm stue med levende lys og en perfekt te-kopp, men jeg er drittlei av regn og ruskevær.

Jeg er værsjuk.

Fasinerende og flott, men vått!

Jeg vil nemlig på tur og ta nokken få StikkUt koda til.
Jeg hadde som mål i vår å ta hundre ulike koda før 31.oktober, men det spør om jeg klarer det !!!
Men det er altså ei "frihelg", og det kjennes godt.

5o-års jubilanten med familie.

For 2 uker siden feiret vi min kjære Knut sin 50-års dag !!
Og Knut er nå god da.....når han sier: " e må no invitere nokken, men slapp av Wenche...ditta fixa e...du treng ikkje stresse nokke med det!!".
Ja, Mathias vår var nå god når han hørte om dette i sommerferien, og han sa til faren " Ja, men pappa...har du leid Sunnmørshallen da ?? ".
For Knut kjenner enormt med folk, og kunne sikkert fylt den med ...skrekk og gru...., men nei, ...han lovet meg å begrense seg.

Så han skreiv ned alle han bare MÅTTE invitere...og da var det vel nærmere 160 stk på lista..., da satte jeg ned foten og sa han nokken viselige ord...!!
Han inviterte ca 130 fra fjern og nær, og 98 hadde anledning til å komme!
8.september, nøyaktig 3 måneder etter den "rette" bursdagen, viste Ålesund seg fra sin aller beste side.
Strålende sol, over 20 grader, yrende folkeliv i byen og flotte trapper opp til Fjellstua som gav både utsikt, trim og matlyst til dei av gjestene våre som ikkje var bysbarn. Dei hadde en fantastisk dag og skrøt uhemmet av vår vakre by !! KJEKT!!!

Og fest blei det... med 2 typer baccalao på menyen, pastasalat, salat og ymse typer brød alt etter ønske , allergier, intoleranser osv.....Skal det være en fest for alle, så legger en seg i selen for at alle skal kunne trives og ha det bra !!!
Vin, øl og litt godt i glasset til kaffien falt i smak.

Jubilanten som ikkje skjønner at han er 50 år, men heller 25 !!!

Jeg var den første på talerlista, og hadde i smug laget et "billedserie" av jubilanten og så skulle jeg si nokken ord!!
Jeg, tårepersa, grudde meg for det er faktisk ikkje lett å si nokken ord til dinna karen som jeg er så glad i !!
Med jeg tok på meg lærerrolla som har lagt i dvale et par år, og klarte meg bra!
Det er enormt en kan fortelle om dinna karen, så gal som han er både på dagtid og i søvne !!
Ei natt før selskapet, reiste han seg opp i senga...sloss for livet...mot varmeteppet som lå sammenrullet inne i nattbordet.
Han drømte at et monster hadde sprengt seg gjennom baderomsveggen og kom ut gjennom nattbordet hans for å ta han ! Monsteret var altså varmeteppe!!
Ja, ditta er vel heilt vanlig .... eller....forhåpentligvis ikkje, men man lærer seg å leve med det!!!!

Ja...slitsomt å dele seng med han....det har ført til blåveiser og hjernerystelse for meg !
Ungene mener vi burde hatt ei pleksiglassplate mellom oss !! Ja takk...i allefall av og til !!!

Ord og uttrykk er jo heller ikkje Knut si sterke side og kan skape mye latter!
F.eks: Jeg og han Einar målte jo litt fjær vi, i ungdomstida !!
Var litt konkurenter og kamphaner, tydeligvis om damer....mente han egentlig !!
Joda...nok å si om han Knut, ja !
Men jeg storkoset meg...var litt bekymret for om det blei nok mat, siden dei innleide kjøkkenhjelpene var uheldige og mistet ned en hel bakke med hvit baccalao til 20 personer, som de så heiv i søpla !!
Men håper alle fikk nok.
Svoger Terje og nevø Sverre, stemte instrumenene og renska stemmen og underholdt med flott musikk og gode rytmer til dei som ville teste dansefoten !!
Når klokken var nærmere 03.00, og dei siste gjestene var "satt på gata", var det godt å låse døra, få av seg "pynten" og innta horrisontalen !

Mandag etter jobb, når kjekke gjester var reist og huset var tomt, så trengte jeg en stund for meg selv.
Pakket ned rester av salat, pastasalat, brød og delte nokken nedfallsepler i 4 og tok turen opp til dyra.

Vakkert med høstfarger på gården.

I det jeg parkerte bilen, og tuslet meg opp gårdsveien til grinda, så kjente jeg den gode lukten av høst...såg at blada på lønn og rogn hadde fått oransje og røde toner, fluesoppene som lyste blant tørre kvister og gule strå og kjente at kveldslufta føltes litt skarp mot kinnene mine.
Det var så lenge siden jeg hadde vært der, og jeg hadde savnet det så mye.
Det var så godt å kjenne på roen og høre dei naturlige lydene av elva og suset i grantoppene.
Møtte Storbonden som var på veg heim igjen, men tok seg tid til en koselig prat med meg. Kjekt!
Så kom jeg opp til sauegjerde, og mine fantastiske 4-beinte venner hilste meg med glade bræk.
Da kom tårene...av glede og savn...glede over at alt hadde gått så fint med selskapet til Knut og savnet etter dyra, roen, freden og ikkje minst takknemligheten over at jeg hadde tilgang til dette fristedet på jorda.

Sauene nøt fersk frukt, brød med og uten gluten, laktose og alt annet, og selvfølgelig en dobbel pakke Wasa Husmann!
Hønsene...nye av året...lurte på hva i alle verden jeg "helte" inn i hønsegården....tok en forsiktig titt...nippet til salaten, vurderte kvaliteten og plasserte så beina midt i "matfatet" og fråtset i gode greier!! 5 delikate, små egg blei byttet...et godt bytte !!

Måtte ha ei runde på tunet og forevige Bondekona sine vakre blomster, som til tross for regnet hadde overlevd.

Seinsommergleder eller tidlig høst?? Vakkert uansett.

Og katten...han var fornærmet på meg...ville ikkje snakke med meg....!
Men når jeg satte meg på trammen foran Gammelhuset....kom han bort, sneik seg inntil ryggen min...og lot meg ta han på fanget!
Da var jeg godtatt igjen! Vi hilste på katters vis...snute mot snute og var igjen bestevenner.
Så da satt jeg der...nøt utsikta som jeg hadde sett hundredevis av ganger før, men aldri blir lei av, såg på høstfargene og klappet på den vakreste katten i verden.
Kan en bli annet enn lykkelig av ei slik stund ?
Hjertero!

Yoga for katter ?

Hverdagen kom igjen, regnværet likeså...og siden har det regnet!
Har hatt 2 ettermiddager med oppholdsvær som jeg brukte til en luftetur på 2 fjell i nærmiljøet. Hellenakken og Støråkfjellet.
Hellenakken var på en krøttersti og våt og myrete...men sikkert fin i en tørr periode i sommer. Støråkfjellet var en grei tur, men plukket 3 flått av meg, og det er ikkje greit !!
Men Solfrid og jeg har alltid kjekke turer i lag ! Gode venner som forlenger smilet !!

Smil og vær glad....turer hjelper på humør og tærer på sideflesk !!

Forrige helg var det konfirmasjonsfeiring for kjekke fadderbarnet Andreas på Garnes.
Så flott feiring med veldig fin andakt i Ulsteinvik kirke, og et festbord uten like hjemme hos konfirmanten på Garnes!!
Ann Cecilie er utrolig flink med mat, så der og da skulle jeg gjerne hatt en doggiebag både til koldtbordet og til kakebordet som var på skikkelig Sunnmørsk vis !!

Kjekke odelsguten på Garnes...og mitt fadderbarn Andreas.

Ekje det typisk, at rett før vi skulle sette oss til matbordet, så hadde nokken av dissa rampete sauene kommet seg ut av strømgjerde og budeiene måtte trå til i slagstøvler og bunad for å få dei på plass igjen ! Dei var nemlig på veg mot naboen sine epletrær, og det hadde ikkje vært populært.
No blir det slaktebenken for rømlingane i nær fremtid.

Klar for å gjete rampete sauer !!

Men i morra blir dei siste eplene høstet, og eplegele og smuldrepaier skal lages og lagres !
Litt arbeid, men kjekt arbeid.
Snøen har vist seg på fjelltoppene...tidlig i år, synes jeg! Håper høstværet kan snu fra lavtrykk i kø, til høgtrykk over lang tid.

Håpet er der, men nå er det "Knud" som rusker i huset og epletreet. Så da har jeg Knut som er villmann på nattestid inne og uværet Knud ute !
Phu.....litt mye av det gode, kan man si !!

Epler til kaker, gele og desserter. Ureiste !!

God helg til alle...både fjern og nær!
Ønsker dokke en god høst.

Tralla lalla la......jeg var lykkelig, sola skinte og jeg var på veg til et turmål som jeg i flere år har tenkt, at DER bare MÅ jeg komme meg engang.....nemlig Mosætra i Stordalen.
Wenche Mo....du må erobre Mosætra og lagre dine minner derfra i ei hjernecelle oppe i topplokket!!

Når lørdagen var så fin...og kald...og uten mann eller barn som trengte meg til nokke, så kom pizzarestene fra i går i ei matboks og teen blei brygga i termosen, et eple eller 2 kan være kjekt og ha, samt votter + pannebånd , ja alt dette fikk plass i mi godt brukte rompetaske !!!!
Så med Devold ull både her og der, var jeg klar for å forbrenne litt sideflesk.

Jeg kjørte i middels fart innover Brusdalsveien, glatt som det var og observerte at månen fortsatt viste seg tydelig på himmelen og ikkje var gått av nattevakt, til tross for at sola hadde skint i flere timer. ! Nøt han fineværet slik som meg?
Jeg skrudde på radioen og hørte på Nitimen, og for en glede, for der var det intervju med selveste Are Kalvø....en mann som jeg er stor fan av, og som jeg ler meg ihjel av !!
Humoren, ironien, heile vesenet hans...e bare digga han !!
Og i går var det om hans forhold til fjell og vidde som han har beskrevet i "Hyttebok fra hælvete".
Tittelen sier det meste om ka han mener om fjellturer.
E daua....Smeis kor e flira ! Bare gleda meg til å høre den på lydbok, lest inn av han sjøl !!!!

Og bilane suste forbi meg i retning Moa og forhåpentligvis byen, og jammen er jeg glad for at ikkje alle er glade i fjellet, men også kan kose seg og nyte en fridag med masse butikker og folk rundt seg !!
Kunsten er kanskje å bare være ...og ikkje alltid skulle !
Jeg er glad i å "skulle" nokke, men tror at jeg også nyter det å " bare være".

Gråvær kan også være fint, men ikkje når det varer heile høsten, men regnbua gir håp !!

Det er lenge siden sist blogginnlegg, og mye vann har rent i havet siden slutten av september !! Og det er akkurat det som er problemet......VANN/REGN/GRÅVÆR !
For høsten som virkelig er MI TID, har bare forsvunnet dag for dag, uke for uke i et ruskevær, kor knapt nok regnklær har holdt meg tørr.

Jeg har trasket meg avgårde på StikkUt-turer i lag med gode kollegaer og venninner, våt som ei kråke og med ikkje mer utsikt enn fra nesen til støvelspissen !!!
Koffor e gidde?
Tja...hadde som mål...et heilt urealistisk mål...å klare 100 forskjellige StikkUt-mål.
Teit kanskje...men for ei gammel og gråhåra dame som heldigvis har fått fylt 55 år nettopp, så er det viktig å føle seg sprekere og yngre innvendig enn skallet utvendig viser ! ( Sprek, tja....seig som et hundeskinn...ja, heller det ! )

Glimt fra ymse StikkUt-turer.

Jeg koser meg i naturen og føler en enorm glede med å leite på MoroTur-appen etter nye plasser jeg kan klare å komme meg!
Jeg takler ikkje luftige turmål, lider av høydeskrekk, men det er no så mange andre flotte steder som gir trim for rompe og lårmuskler, nye motiver for fotolinsa og mestringsfølelse.
Det er hverdagslykke det...

For dagene er ikkje alltid fylt av sol og glede for nokke av oss.
Når jeg kjenner at dagen er grå, tung og vanskelig å komme gjennom, bekymringene for gamle forelde, barn og helse føles som ei stram trøye rundt hjertet, så kan det hjelpe på at jeg har en kar hjemme som sier..."du kan no bare gå deg en tur, for e fiksa nokke middag e, så kan du spise når du kommer hjem !!
Han ser det, kjenner meg så godt og vet ka jeg trenger uten at jeg sier nokke.
Det er godt å ha den tryggheten i at man kan dele både bekymringer, sorger og gleder med den som står en nærmest i livet,
Jeg er takknemlig, ydmyk, rørt og glad for at vi 2, som traff hverandre for 28 år siden fortsatt er glade i hverandre og har et liv i lag.

Sammen er vi KAOS !

Men denne helgen er min kjære i Malta og spiller poker, for det liker han !
Jeg tur, han poker, og sammen er vi KAOS !!

Håpet er at han skal ta den store potten, og jeg har troa, for han er flink og kjapp i haudet, dinna karen.
Drog i havn et bra beløp for et par år siden, så da blei det juletur på oss til Berlin og en lekker veske på meg!! Ikkje nokke gjerrigknark, nei !

Men mitt mål var Mosætra, 350 m over havet....absolutt oppnåelig, men smeis kor bratt det var...ja, ikkje klivrebratt, men oppoverbakkebratt !
Startet i frostrøyk og nokken minusgrader med strikkagenser, sjal og pannebånd, tykk turbukse med en kjekk Devold ullbokser og Devoldgenser innerst (forresten heilt innerst var det vanlig undertøy ! ).

Kaldt og klart, og med mange vakre fotomotiv langs traktorveien.

Men opp i brattebakkane når e kom ut av skyggelandet, måtte e kle av meg både genser, sjal og pannebånd. Om temperaturen var på null i lufta så var jeg kokvarm og rød i toppen.
Møtte snø dei siste 50 høgdemetrane, men omsider såg e nokken små hytter....der var målet og jippi jai for det.
Brattere veg enn e hadde sett for meg, tyngre å gå i snø enn e huska, men gleda over å nå målet var like stor som om e hadde vært på den høyeste topp!!!

Fru Mo på Mosætra i Stordalen.

Det var fantastisk å komme seg opp, nyte utsynet over fjell og dal, traske på 20 cm skaresnø bort mot gapahuken for å skrive seg inn i turboka og finne frem nista. Akkurat der og da var det en stillhet og ro som ga meg følelsen av bare "å være".

Men like etter at jeg hadde slått i en kopp rykende, varm te, så hørte jeg en flue surre irriterende rundt ørene mine. Sikkert den eineste flua på Mosætra som fortsatt var i action.
Den kræsjlanda i tekoppen min, tok nokken febrilske svømmetak og druknet!!
Det var den tekoppen...bare til å slå ut og fylle opp på nytt.
Trengte nok litt proteintilskudd etter turen min opp motbakkene, men ikkje i form av en flue "i suppen".

Maten smakte som alltid på tur : fortreffelig, men e visste at "nedstigninga " ville bli tøff for knær og ankler, så det var bare til å komme i gang igjen.
Takk for titten, Mosætra!
Is og snø, sleipe blad og bratte nedoverbakker blei forsert med forsiktighet, og jeg pusta letta ut når jeg satte meg i bilen min igjen. Like heil, og veldig fornøyd.
Been there, done that!

Siden været var så fint, og jeg var i farta, så tok jeg turen videre til Overåseter i Liabygda.
Og det var som min spreke og gode kollega sa om turer i Stordalen ;dei går no bare oppover, for der er no så bratte fjell! Jo takk, merket det i dag.
Turen til Overåsetra var både bratt og luftig, men heldigvis var det satt opp gjerder og kjetting til å holde seg i på dei "værste" felta!!( for pyser som meg !)
Tunga beint i munnen, fru Mo, her er det ikkje rom for SNUBLEFOT !!
Hadde e visst...så hadde e ikkje....jaja, godt e ikkje visste.
Sikker mange som trekker på smilebåndet over ka jeg mener er bratt og luftig, men alt er relativt...jeg har aldri hatt en drøm om å bestige dei høye tindane i Møre og Romsdal. Dei er flotte å se på fra "lavlandet", og det holder for meg.

Overåsetra, en liten " svetteperle" i Liabygda.

Men utsikta var fortreffelig der oppe i snøgrensa på Overåsetra.
Eidsdalen, Nordalen, Kilsti og Blåhornet låg der bort over fjorden og var godt dekket av snø !!
Fjellgården Ospahjellen som jeg strevde meg ned til og opp igjen fra for et par år siden, låg på skyggesida på ei hylle nokken hundre meter " over sjøen", og såg ut som den var heilt nedfrossen !

Siste rest av te og pizza i tillegg til et hjemmedyrka eple glei ned på høgkant, for jeg igjen tok bratta ned igjen til bilen min.
Viktig å sette seg mål for dagen, og glad var jeg som nådde nokken av dei i dag !! Ikkje bestandig man er så heldig !!
Vel hjemme, blei uttøyingen av legger og ankler kombinert med en god dusj.

Energien var på topp merkelig nok, og det var nokken tima til før søvnstøvet la seg på øyenlokkene forhåpentligvis, så peppernøtter og ingefærdrømmer med sitron,blei årets første julebakst...ekstremt tidlig ute i år !
Får gjemme dei, slik at e slipper å bake nye porsjoner før jul.

Julekaker...eller høstgodt??? Tja....

Var forresten værflyktning nokken helger til Østlandet siste måneden.
Ei helg blei det en flott kjøretur med kusine og mamma som passasjer over Kvivsveien, til Stryn og lunsjpause på Bakeriet i Lom ( et must...man kjører jo aldri forbi om der er åpent, gjør man vel?), til Vinstra og så til Rammen i Gausdal....og til Lillestrøm.

Bare blide fjes på tur! Damene som kan kunsten å nyte stunden.

Dei vakreste høstfargene fra den guleste gul på Ospa og til den knallrøde mot oransje på Rogna fulgte oss fra Sunnmøre til Østlandet. BARE MALERISK !
Og jammen fikk jeg ikkje levert noen julegaver, og handlet noen til slekt og venner i det vakre høstværet østafjells.

Anne og jeg byttet varer. Hjemmelagede geleer mot ureiste pærer og langreist safran.
Det blei snadder på glass til en vinterdessert.

Noen julekort, hjemmelaget geleer og hermetiserte pærer kan jeg krysse av på arbeidslista...et strikkekurs i Molde med flinke instruktøren Anne Juveli Ludvigsen som sikkert har lært en hel generasjon barn å strikke...når hun var lærer i forming, var inspirerende og kjekt !!
Takk Anne !!

Anne sin kreativitet gir glede for mange !

Ditte er absolutt ikkje for å skryte over det jeg fyller dagene med, men ka i alle dager skal man finne på da når regnet øser ned dag etter dag, og man ikkje er flink til å hverken strikke, løse kryssord eller sudoku, har støv på hjerna ( burde kanskje hatt litt mer av det??) og ungene er nesten ute av redet?
Da må en finne på nokke kjekt, og det som jeg liker er det ikkje sikkert du liker, men det viktigste er at en gjør det beste ut av dagen...hver dag....selv om det er lavtrykk både ute og av og til inne i hodet .

Høstdekorering utenfor den vakreste blomsterbutikken i Molde.

Jaja...sånn går no dagane...og siden det er klarvær og fint i dag, får jeg nyte fineværet og tømme blomsterkrukker og plante nokken løker i beddet mitt og forberede neste års vårtegn.
Nokken få fineværsdager og vi får smilet på plass..............i allefall for ei stund!
God søndag!

Nissejente med godt sovehjerte.

Da har jeg begynt å skramle med dørene til raftekottet og trampet litt i golvet.....ikkje fordi jeg er sint, men fordi det nærmer seg tida for å få nissene på plass til 1.søndag i advent !
Nokken er mer jo søvnige og vanskeligere å få fart på enn andre, så det er bare til å starte prosessen.

Jeg er nemlig i førjulsstemning, for i dag har småsnuppene fra Søre Sunnmøre vært på "julekortlagingsdag" hos meg, gammeltanta ! Alltid kjekt å ha dei på besøk, og ditte er en god tradisjon som vi har holdt på med nokken år.

I år trodde jeg kanskje at dei ikkje ville, for et par av dei er jo no i tenårene, og kanskje er det en litt "kjedelig" aktivitet, men nei...heldigvis svarte dei ja.
Gammeltante-glede!
Det blei mange fine kort, og kjøkkenet mitt svømte over av juleark, dies, lim, pynt...ja, igrunnen det meste som jeg i går kveld hadde funnet frem til arbeidsøkta.

Dei kjekkeste jentene fra Søre Sunnmøre.

Det er ei glede å få disse ungdommen til å være kreative og lage nokke som dei er stolte av.
Spørs bare om korta blei så fine at dei ikkje vil sende dei til nokken?

En matbit på Mc Donald la vi inn i programmet før vi avsluttet med et kinobesøk på den nye kinoen på Moa. Alle var så fornøyde da jeg kjørte dei til fergeleiet på Sulesund, og for meg er ditta ei "JULEGAVE" av beste sort. Å få dele nokken timer i livet til dissa kjekke jentene er et privilegium i disse " datatider".
Vi skaper gode minner i lag.

Og jeg var for første gang i mitt liv på Moa en lørdag, bortsett fra en gang for noen år siden når Knut og jeg hadde et lite kafe-treff med noen venner.
Det var jo så lekkert pyntet der i den nye delen, at det var en fryd å gå der.
Byen er nå koseligst da, men jeg skjønner godt at folk stopper på Moa hvor du finner det meste av det du trenger, koselige kafeer, tørt og varmt....og unngår overivrige parkeringsvakter som ligger på lur og skriver bøter så fort du er 2 minutter på overtid !
Ikkje rart at bysentrumet vårt taper kampen mot kjøpesenterne. Trist !

Men førjulstida ja...vår mørketid kan en si, kor en kjører i mørket til jobb og reiser hjem i skumringen.
Tungt for noen, men da er det fantastisk flott å kunne ta seg en tur til Langevågen og nyte dei vakre, lyssatte bygningene på Devoldfabrikken. Det gir meg virkelig førjulestemning.

Lekkert på kveldstid !!

Jeg som er så gammel, har barndomsminner om Langevågsbåten som luktet av tjære og diesel, tøffet seg over fjorden med oss byfolka som skulle på Devold for å kjøpe ulltepper, strømper og gensere.
Og veien fra fergekaia og opp til fabrikken føltes uendelig lang for små føtter.

No kjører vi til døra, eller tar hurtigbåten nokken minutter, så er vi på kaia, klare til å ta den korte turen opp til pipa med dei tusen lysa.

Jeg var der tidligere i uka i lag med min østlandsslekt som skulle kjøpe nokken gode ullklær.
Vi koset oss, spiste en matbit og drakk kaffilaffi i kafeen, før vi kjøpte gode ulltrøyer som kom godt med no når kulda satte inn !
Hurtigbåten tilbake for "slekta", men ikkje for meg.

Det var nemlig tid for meg å møte igjen dei kjekke Langevågsdamer til Nepal-dugnad.
Vi fikk vakumpakket 21 flotte strikkatepper, strikket, montert, vasket av flinke kollegaer, flittig venner og oss sjøl.
Nokken luer som kan varme ei nybakt mamma, blei også lagt inni mellom teppene.

Kanskje nokken kjenner igjen teppet dei har laget ?? Noen tepper laget på Sydvesten hadde blitt falmet av lyset, men
de varmer små kropper like godt. Takk til sjefen min som donerte dei til et godt formål.

2 stappfulle "Norgespakker" blei det, og portoen er dyr, men i vårt velstandssamfunn har vi heldigvis åpne lommebøker til slike spleiselag.
Å gi "varmer"......og motta vet vi også varmer.
Vi damene hadde det så trivlig i lag, som vi alltid har det.
En ydmyk takk til alle som har bidratt!

Beate hilser på sauene for første gang.
Hun fikk endelig se hvor mitt "fristed" er.

Forrige søndag var min kusine og jeg en liten tur oppe på gården og hilste både på sauene, den nye væren, hønsene, katten og Storbonden.
Jammen så jeg ikkje små spor etter tresko like utafor Gammelhuset. Regner med at det var nisseungen som hadde smugkikket på oss når vi satt utenfor Gammelhuset og tok oss en medbrakt te-tår og nokken småkaker.
Storbonden fortalte Gammelhusets historie og kem som hadde bodd der. Interessant for oss å høre om ei tid som var, siden vi no lever i ei forbrukstid uten like.
Vet faktisk ikkje om utviklinga alltid er en fordel og til det bedre.

Gleder meg veldig til å gå opp til dyra med en julegodbit og se etter Fjøsnissen i adventstida. Storbonden med familie skulle bort noen dager, og jeg meldte meg frivillig til å stå på vikarlista! Små gleder, men gode gleder.
Kanskje blir en nissehistorie ført i pennen dette året og! Mye rart kan skje i desember...det er jo en måned for overraskelser.

Hei der, gode du ! På jakt eetter en godbit?

Men tilbake til nissane på raftekottet.
Jeg gleder meg til å finne dei frem neste lørdag. Kanskje kommer den en ny nisseramp som kan få snike seg til en liten plass på julekjøkkenet.
Sjansene for det er stor...så vi får se.
Dei rødruta gardinene er i allefall vasket...klare for stryking.....advents-teen kjøpt inn og peppernøttene bakt og smakt på ! Dem var like gode som i fjor...ikkje så rart siden det er samme oppskrifta!

God førjulstid...måtte tida bli god og delt med dei du måtte ønske å dele den med.
Tid kan aldri kjøpes på f.eks Black Friday salg, men du selv kan velge å dele den med dei du vil.

Førjulsglede.

Julaften, Askepott og julefrokost ..........tradisjoner er til for å holdes akkurat på denne dagen.
Men i går....var det en dag jeg hadde gledet meg til lenge.....jeg skulle opp til dyra på gården og ønske dei god jul.
Veien innover er kjent og kjær, og med vakre juletoner , selvvalgte...favoritter.... lagt inn på spillelista mi.. så duret jeg innover, nynnende på "Nå vandrer fra hver en verdenskrok" og "Et lite barn så lystelig" , ...og det blei en god tur.

Kvit snø, rimfrosne trær er jo vakkert akkurat rundt juletida.
Så med poser fulle av salatrester og ris til høns, kokt torskeloin til katt og eplebiter fra egen epleavling og selvfølgelig en dobbel pakke Wasa husmann til sauer, så la jeg i vei opp til mine gode venner.
Tjo hei...jammen var det ikkje is under snøen, og der lå jeg plutselig på alle 4 og kravla!
Sterk beinbygning og litt ekstra isolasjon rundt ribbene hindret beinbrudd, og bare en litt kulørt skinke kan bevise knall og fall. Sunt å få testa slikt i ny og ne !!

Julestemning <3

Og veien opp var som å gå inn i et julekort !
Med høye graner, kvite på toppen av snø og grønn nedover mot stammen, så var dei akkurat slik som dei skulle være , og harespor og hjortetråkk rett over veien, fortalte at dyra i skogen var på matjakt kanskje for å ha litt ekstra til julefrokosten.

Sauene med tykk vinterpels skjønte fort at jeg bar på godbiter og ga lyd fra seg for å fortelle at dei var klare for både mat og juleklemmer.
Og brødbiter er godt, knekkebrød likeså, men epler... det er luksus.
Og Fru brille jafset i seg et helt eple før jeg hadde rukke å dele det i 4. Frempå den dama!

Fru Brille er ganske glupsk !

Katten kom når han hørte stemmene våre. Klar for lett-trukket delikatesse, men før han snuste på maten hilste vi på katters vis, snute mot snute !! En gentleman, den katten.
Hønsene kaklet og følte vel at dei fikk litt ekstra godt på denne lille-julaften, og det gjorde dei og!

Nissehilsen.

Men på muren til grindløa lå en hilsen fra Fjøsnissen.....egg, sandkakeformer og en lapp med fine ord. Det må ha vært nisseungen som hadde nisset formene fra nissemor. Håper hun var ferdig med julebaksten sin.
Nisseungen har nok ikkje glemt at jeg fant igjen både vottene og skoen hans for nokken år siden, da han hadde vært uheldig å havnet i ørnens klør....men det er en annen historie.

Og tiden var god, lydene kjente og lufta skarp...vinter tid, juletid, høgtid.
Hjerte falt på plass når jeg fikk tatt denne turen.
Kanskje den alle største førjuslgleden i år var akkurat å få ta denne turen.
Pulsen senker seg og tankene flyr når en kan trekke seg bort fra julemas, amerikanske julesanger, handlestress og køkjøring.

Min juleglede.

Takk for fine stunder i 2018 mine gode dyrevenner, takk til gårdsfolket for at jeg får gå opp til dyra og takk for det gode liv. Jeg er heldig....privilegert ...og jeg vet å sette pris på det.
Det er koselig med gaver på julaften, det setter jeg pris på, men kanskje alderen gir en visdom på en annen måte, og en skjønner at tid ikkje er en selvfølge lenger. Derfor gleder jeg meg slik over slike stunder,

En fredens plett på jord.

Jeg ønsker at alle får ei god juletid, og kanskje gleder seg over dei små, nære ting....., til tross for at dagene kan være både stressende og slitsomme....og tankene til tider tunge .
Frisk luft, saueklemmer, kattehilsen og høneklukk skulle vært på blåresept, det har dessuten ingen kjente bivirninger!

God jul !

Det er en vakker vintersøndags morgen og jeg har allerede sett at biler med ski på taket og sikkert bilførere/folk som ivrer etter å utnytte det fine været til å komme seg på fjellet for å gå på ski , har kjørt forbi på vegen utenfor huset vårt.
Men der er ikke jeg.....selv om jeg liker godt å være ute i alt slags vær, så er jeg ikke så glad i å gå på ski.

Så jeg sitter her og nyter ei god skive med syltaflesk....julegaven som blei delt opp og fryst for å nytes i det nye året...altså i dag! Jeg har tent lys, brygget meg en kopp te...alt burde med andre ord vært helt supert, men det er altså noe som mangler.
Jeg mangler mitt muntrasjonsråd...altså Knut, og det er stor forskjell på å spise en frokost aleine...ufrivillig, og å spise en frokost alene, frivillig.

Lys i vinternatten.

Seint i går kveld gikk jeg en kveldstur....absolutt frivillig, men kanskje også litt ufrivillig, for hadde det vært en vanlig lørdagskveld så hadde jeg nok sittet i stua og sett på tv, kanskje på en god film eller på Skavland, om han hadde noen spennende gjester.
Men i går gikk jeg altså hjem fra et sykehusbesøk, og jeg tenkte at jammen er vi heldige som er født i et land som har sykehus med flinke helsepersonell som yter max for at folk som trenger hjelp skal få det.
Og når jeg av og til tenker at lykken i livet hadde vært å vunnet en stor Lottogevinst, så vet jeg at den har jeg faktisk vunnet ved å få bo i Norge, hvor vi har det så bra.
For alt det materielle vi omgir oss med betyr egentlig ganske lite, i alle fall når helsa gir oss en pekepinn om hvor skjørt livet er.

Så satt jeg der og håper at det gikk bra....for det måtte det jo!

For jeg har det bra, men min kjære har det ikke så bra.
Han skulle ta en relativt enkel operasjon tidligere i uka, og den gikk fint. Men et par dager etter så kom feberen, og alt tydet på at noe var galt.
Sta som han er, så skulle han ikkje på Legevakten for å sjekke tilstanden, men jeg er heldigvis også sta, så da blei det først Legevakt, så sykehusinnleggelse.
Og i går blei det ny operasjon og overvåkning av fantastiske folk på Kir.intensiv.
Og opp i alt ditta var jeg støttespiller......en skjelvende støttespiller.....med dog....en støttespiller.
For "hva var vel livet uten deg......?"
Selv om jeg kan bli forbannet , lei og irritert på dinna fyren min....(ikkje ofte, heldigvis), så er det noe med at man blir veldig avhengig av hverandre enten man vil eller ei, når man har delt så mange år i lag.
Og i går, når jeg gikk hjemover....det var stille, kvitt og en fullmåne på nattsvart himmel som hadde vakt, så tenkte jeg over hvor viktig det er å sette pris på dagene våre.

Månen fulgte meg hjem...

Knut og jeg kan virkelig kunsten å kose oss i lag. Vi hadde en super helg i Bergen helt i begynnelsen av januar.
Det var min julegave fra han, en julegave som var helt i min ånd.....og det visste han nok. Kreativ kar, dinna typen.

Bergen by...kor alle går med nesen i sky.....inklusivt oss !

Bergen i gråvær har jo sin sjarm, nydelige måltider, fantastisk show med bl.a Kevin Vågenes ( sykt flink til å synge og !!!) og Christine Hope og fin flytur med ei kråke fra Widerøe ned og opp.
Er igrunnen veldig glad i dissa Widerøekråkene, jeg! Føler meg trygg i dei, selv om det bråker, rister og humper litt.
Så vi 2 koset oss....var turister, kjærester og gourmeter. Det gode liv <3 med han som får meg til å le hver dag !!!

Turisten koser seg, med nydelig mat på Villani.

No...rundt søndagsfrokosten min, så gleder jeg meg over dissa koselige minnene.....samtidig som jeg også gleder meg til å kunne gå ut på sykehuset igjen å gi trygghet til dinna store mannen min, som er liten nok til å innrømme at det er tryggest når jeg er der.
En god egenskap det, kjære vennen min !! En styrke !!

Trenger litt tilsyn,ja....

Så nå er søndagsmiddagen til gutta snart ferdig kokt.....brentsnut............husmannskost! Mathias og Edvard har kanskje ei litt gammeldags mamma, men dei har ikkje klaga på det!!!
Ønsker alle gode venner og slekt som har vært bekymret for Knut og vist sin omsorg for både meg og han, en god søndag !
Og til alle ....ta vare på dagen og hverandre !

Sånn er det med den saken !

Trives du om vinteren?
Er du glad i snø?
Går du ofte på ski?
SVARET ER NEI !!!

Dei aller værste månedene i året er november, januar og februar...og visst mars stiller i snø-og vinterfrakk....ja, da blir jeg skikkelig grinete !
I dag var en sånn dag....SNØMÅKING.....UPLØYDE VEIER.......KALDT OG SURT !!
Jeg vil ha vår og grønne spirer !

Ser du våren der på greina ?

Da hjelper det ikke på humøret å ta på seg et lag med ull, så vindtett bukse og jakke....en hjemmestrikka lue på toppen og nokken fargerike gode ullvotter på hendene,for så å ta spade og snøskuffe og renske uteområdet for "kvitt".

Hørte jeg ordet snøfreser??? Joda...den har ferie, for den liker ikke tung, våt snø!
MEN DET LIKER IKKE JEG HELLER!

Så dagen i dag har vært gørr kjedelig, og når det i tillegg er fotball på tv hele tida, ja da er det bare å gå seg en tur, bruke opp masse energi når en sklir seg rundt på "upløyd mark" i håp om i hvert fall å forbrenne opp den sjokoladen jeg spiste i går !!

Tida, den er no !!

I forrige uke var det snøklokker i hagen, tulipan- og påskeliljespirer i beddet og småsko-vær, hvor sola virkelig varmet i fjeset !
ME LIKE !!
Men mars er en lunete måned, så i går og i dag var det vinter igjen !!!
Blide fjes fra felle-skienes venner som sender meg koselige snapper ! Sikkert kjekt, men nå ser jeg bare frem til påskeferie, uten snø og ski. Spanske appelsiner som skal nytes i en solstol på stranda i Spania !! Det gode liv !!

Den ferien føler jeg at vi trenger no etter en januar og februar som har vært preget av sykdom og mye innesitting !!
Heldigvis er husets herre kommet såpass langt på bedringens vei, at både en guttetur på byen er vel gjennomført, og et par testturer av pokerhell rundt det runde bord er prøvet ut, og fått bestått !!
Gode friskhetstegn, heldigvis! Mange tullebilder og filmsnutter har vi laget, sendt hverandre og ledd masse av !!! Små gleder.....

Har ikkje mer morro enn en laga sjøl!

Og konemor har fått seg et par etterlengtede turer opp til dyra...dog med brodder på undersåttene for å unngå lårhalsbrudd ! Kan ikke ta noe for gitt i min alder.
Gleder meg til lammingen starter...da blir det turer opp, både med og uten brodder...med kamera og godbiter i sekken...og kniv i beltet !!!

Sauer er gode dyr...et teppe med sjølfarga garn fikk vakre rammer på trappa
til Gammelhuset.

Molnesfjellet derimot...var snøfritt for et par uker siden, og med en god appelsin som niste på toppen, var det en sann glede å skue så langt øyet rakk mot snøkledde fjell, lett skummende bølgetopper og skip i den fjerne horisont !!

God utsikt fra 123 moh.

Molnesfjellet ....det lille fjellet med den store utsikten!
En glede for en kropp som akkurat har kommet ut av vinterdvale og skal tære bort julespekket frem mot sommeren !
Julespekket har nemlig vist seg å inneholde en dårlig fordeling av kolesterol, så da er det til pers med trim og fettfattig kost!
Så den ene sjokoladen i helgen er belønning for trimturer i hverdagene rundt om i Spjelkavika og omegn ....på kveldstid....med rikelig med reflekser så ikkje nokken skal treffe på sideflesket mitt i hoftehøyde, om dei tar en for krapp sving rundt mitt vinterisolerte legeme.

Heldigvis blir det litt lysere for hver dag....så da kan turene strekkes litt lengre ! Gleder meg til StikkUt 2019. Motiverende tiltak for meg som trives best i åpne landskap og ikkje på et treningsrom med vegg til vegg speil !

Vinter/vårens nye aktivitet er Knivmakerkurs i regi av Ålesund og omegn Knivlaug.
3 tirsdagstimer i 10 uker skal resultere i 2 kniver med slirer!
Har jeg vært borti noe lignende ?
SVARET ER NEI !!!

Selvgjort er velgjort!

Å etter første dag, så tenkte jeg: no Wenche har du gapa for høyt...ditta fikser du ikke! Jeg var skikkelig mismodig og tenkte at jeg kanskje skulle droppe heile kurset!
Men urkvinnen i meg tenkte at når våren kommer, turskoene er nypussa og skogen kaller, må jeg kunne forsvare meg om jeg blir angrepet av ville dyr ( som flått!!)...og da er det viktig å ha en ordentlig kniv i beltet !!

Det skal sies at jeg har mange kniver som jeg bruker når jeg er på fjelltur, men ingen som jeg har laga sjøl !! Men no har jeg laget 2 flotte kniver og dei neste ukene blir det skreddersøm på 2 slirer !
Om jeg angret på at jeg fortsatte???
SVARET ER NEI !

Så med fare for å bli bøtelagt av "øvrigheita", så skal jeg gå med kniv i beltet hver gang jeg skal på en fjelltur, selv om det bare er til Storehornet på Molnesfjellet 123 m over havet ! Tur er tur.... !

Det finnes ikkje nokke kjedeligere enn å være på ferie i Spania når det regner !!
Etter alle dei turane vi har hatt til Condado de Alhama, så har vi ikke tidligere hatt noen regnværsdager, men i år avslutter vi ferien med skikkelig Vestlandsvær. Vi som gledet oss slik til sol og varme, strandliv og bading, sitter nå i et kaldt hus og kikker ut på plaskregnet !! Dritt!! Og jeg er skikkelig værsjuk!

Her er monumentet til området vi leie på ! Spiller du golf er det et perfekt sted å dra til! Kanskje jeg bør bli caddy for Knut ?

Burde vært hjemme, nytt fineværet som alle poster bilder av på sosiale medier, rusket litt i hagen, gått en trimtur på et lokalt fjell, hilst på smålammene, nydt vårblomstringen,...og blåst støv av skiene for å foreviget et bilde i det hvite!
Haugevis av snapper fra solrike påskedager i Norge hjelper ikke særlig på humøret, selv om jeg unner alle hjemme fineværet.,
Jaja...sånn går no dagane! Burde, burde og skulle skulle hjelper ikkje mye !
Vi har no gjort det beste ut av ferien vil jeg påstå!

Eia var jeg der!

Langfredag i går.....og den kjente jeg kunne bli laaang.
Men dagen gikk fort og i morra er det "bye bye Spania".......for 2019 ! Sommerferien skal ikke feires i utlandet i år....om været blir bra vel og merke!! Bortsett for kanskje en shoppingtur til Sverige, så blir det tur nordover.

Castillo de Lorca.....høyt oppe på byens tak!

Men hva gjør vi når det regner i Spania ...jo, da setter vi oss i bilen, kobler inn Google maps og finner en småby med nokke å se på...og i dag blei det Lorca og så lunsj i Totana i lag med gode venner. Alltid kjekt å slå følge med disse kjekke folkene som virkelig får humøret til å stige til værs.
Gode venner forlenger smilet....! Og tro det eller ei...det regnet ikke! Jippi :)

At vi ble villedet til å kjøre på service-grusveien, en berg og dalbane mellom åkrer fulle av brokkoli og artisjokker, tok vi med godt humør. Da fikk vi sett det lokale bondelandet og hvor brokkolien som vi kjøper på Kiwi til 10 kr buketten blir høstet. Lurer på hva plukkerne har i lønn?

Sunnhet til folket...kanskje til nordmenn?

I Lorca er det en flott festning/slott fra middelalderen, Castillo de Lorca.
Knut vet jo at jeg liker slike steder og etter å ha kjørt Irland rundt i fjor sommer for å ta bilde av "nokken steinmurer" som han sa, så tok vi ei grei fordeling på utsiktspunktet: jeg nøt middelalderen og han nåtiden.
Jeg inspiserte festningen, klatret opp smale steintrapper til utsiktstårn, "ballanserte på murer" for å forevige middelalderens byggeskikker, mens Knut tok seg kaffi på det lekre Hotel Parador Castillo de Lorca.
Sånn er det bare...vi har litt ulike interesser.
Heldig for meg, synes han det er greit å kjøre bil etter GPS i utlandet, mens jeg knapt nok tar i rattet i redsel for å kjøre feil, krasje eller at et eller annet styr skal skje.

Nydelig lunsj på et veldig lokalt og familiedrevet spisested i Totana . Vi avsluttet måltidet med 3 Tiramisu på deling og 5 skjeer! Er det tomt, så er det tomt ! Koselig tur i lag med Toka og Ole Toft, Joar Jørum, Knutebass og meg.

Ferien startet heldigvis med fint vær dei første 6 dagene, soling og pittelitte-grann bading...i iskald sjø!
Mye pålandsvind gir kald sjø, men jeg klarte å ta en dukkert, men ikkje nokken svømmetak, nei !!
Herlig Tinto Verano tappet fra kran i baren til meg, og "una cerveza" til Knut, lesestoff og og veldig gode olivener...da var det kjekt å være turist !

Det gode liv...., med et hjerte for kjærligheten !

Restaurantene i området har nydelig mat, og i godt lag med kjekke venner øker det feriefølelsen betraktelig. Lager ikke en eneste middag så lenge jeg har ferie her! Mitt privilegium :)
Frukt fra markedet, serranoskinke fra ferskvaredisken og nystekte baguetter...+ vin til lunsj? Ja takk !!
Han lille som sitter på skulderen min og minner meg på blodtrykk, kolesterol og BMI koster jeg bort allerede når vi mellomlander i Amsterdam.
Vet ikkje om jeg ønsker han velkommen tilbake når vi mellomlander på returen.

Hørte jeg shopping???
Det er jeg kjempedårlig på, men en ny, varm joggedress og en vindtett jakke på Decathlon blei redningen når gradestokken krøp ned mot høst-temperatur og regnet pisket ute.
Turid Ulla`s lekre, hjemmestrikkede julegavesokker var med i kofferten og dei har vært gull verd.

Lekre og varme strømper som er verd sin vekt i gull.

I dag blir det sofasitting med dyne og god bok.
En stor vanndam på innsiden av døren fortalte oss at dette huset ikkje er bygd for skikkelig ruskevær!Jeg gleder meg til å komme hjem til huset mitt, senga mi, dusjen min, det fine været og en perfekt tekopp.

Litt slangfrukt og litt fra markedet.

Jeg har selvfølgelig i god tradisjon vært på sitron-og appelsinslang og har planer om å lage sitrusmarmelade når jeg kommer hjem.
Min kjære mann kjørte på dei mest lokale landeveiene for å kona skulle finne et sitrustre kor greinene hang såpass langt utafor gjerdet at det var forsvarlig for "tyven" å forsyne seg!
Han har skjønt det, han! :) PS! Var ikkje på en av dem helligste dagene i påska.
Prisen å betale for å gå på slang, var at jeg fikk en stor sitrontre-torn inn i hånden som jeg ikke fikk ut igjen og som satte seg verk i !
Den som er med på leken , får smake steken (tornen) !

Herlig marked med mye godt å spise og fine motiver !

Var på det koselige markedet i Alhama hvor jeg kjøpte meg appelsiner av en lokal bonde!
Vi snakker da store, smakfulle appelsiner med grønne blader som er så friske at dei et par timer tidligere nok hang på appelsintreet blant tusener av andre!
Vil tro at dei var ekstremt kortreiste, kanskje til og med ureiste!
Dei smakte som en himmelsk dessert, og noen blir med i sekken hjem i lag med 2 poser oliven, også fra lokal leverandør ! Nam !
Hadde jeg hatt bedre plass i kofferten, så hadde både ost og skinke blitt hamstret, men jeg prioriterte sunnheten !
Må bli tynnere fra halsen og ned til knærne, så da nytter det ikkje med salt skinke og ost på nistematen! Nei....fettet må forbrennes på Stikk Ut-turer etter 1.mai og kosten får bli MAGER preget av frukt og grønt !

Før og etter syndefloden!

Men dette drittværet skulle jeg gjerne vært foruten !
Nå vil jeg hjem...omtrent like bleik som da jeg drog fra Vigra, litt fyldigere rundt "serrano"skinka, merket "for livet" av årets sitrusslang med skorpe på et sår som endelig gror og uten den veldig store påskestemningen !! Paraden i Murcia som vi skulle på, regnet nemlig bort.
Får si som mor mi sier, når jeg ytrer ønske om å flytte til Østlandet for å få bedre sommervær :
Været får en ikkje gjort så mye med dessverre, så ingen grunn til å henge med haudet!

Nei, men det er lov å ønske seg nokke da!!

Vi har no hatt nokken fine dager da, koset oss og nydt livet for første gang i Spania uten noen av gutta med.
Alltid kjekt å ha med gullgutta, men sparekontoen får kjørt seg og blir ekstremt smal når far kjører"servicekontor" for fattige studenter 24/7.

Å bo i en passe liten leilighet, 4-5 personer, 10 dager med sol og fint vær......veldig uproblematisk...i regnvær derimot.......... kan det fort føre til laber bris !
Men Knutebass og jeg har det kjekt i lag. Vi har gått trimtur rundt golfbanen hver formiddag...6-7 km, støttet den lokale frokostkafeen med kjøp av omelett, kaffi og ferskpresset juice og så planlagt dagens gjøremål.
Det skal sies at min kjære er ei rastløs sjel og har ei kone som surner i dårlig ferievær, men jeg vil si at vi har klart oss bra til tross for at vi sjelden er så mange timer i døgnet i lag til hverdags !
29 år i lag har gjort oss rundere både i kantene og rundt midjen! Felles skjebne, felles trøst.

Naturlige påskeegg fra stranda.

Jaja...ditta var feriens oppsummering......hverdagen kaller........får håpe e unngår forkjølelsen !

Fortsatt god påskefri !

Ågottinden ligger i Eikesdalen og rager hele 1525 meter over havet, og hittil har bare 23 mennesker besteget denne toppen.
Navnet kommer i følge lokale folk fra navnet Ogottind, som betyr "Ugått tind". Det passer jo bra når en ser på den.

Ågottinden mai 2018....i 2019 såg vi den ikkje pga snø, skodde og veldig lavt skydekke..
Skumringsbilde med plantefarget garn som var hovedaktivitet i fjor.

I fjor var jeg for første gang i lag med Molde Husflidslag på Kreativ Helg på Hoemsbu, og jeg ble i ordets rette forstand bergtatt av dette snaue, utilnærmelige og majestetiske fjellet, som jeg måtte legge hodet langt bakover for å se toppen av.

For i fjor såg vi Ågottinden, men ikkje i år !

Inngangen til ny lærdom bak den Blå døra.
Sissels kreative dame og min rutete rutete trane...det er ikkje et papirfly, nei!!
Det var endel forsøk før det blei nokke som lignet på en fugl....jaja..lignet og lignet ???

I år på Kreativ Helg lå snø, lave skyer...og uvær heilt ned på topplua....og til tider på markane rundt oss på Hoemsbu.
Men tøffe damer bryr seg ikkje om uvær når dei skal samles for å ha hyggelig og kreativt lag.
Dei kler seg etter været, finner frem hjemmestrikka luer, votter og ullstrømper, kombinerer det med vind-og vanntette utapåklær, for så å krysse det store Eikesdalsvannet i åpen båt.

Mer som Teletubbier i redningsvester med stropper formet som en T-bleie rundt dei edleste deler, blei vi fraktet i en Buster Aluminiumsbåt i snøstorm, mye bølger...og uten å kunne ane konturene av gården som var målet på andre sida av vannet!

Joda...vi kom frem...tilslutt...men langt ute av kurs....så lykka var at skipperen av skuta var en "garvet" tenåring, vokst opp i lukten fra oljefilter, diesel til påhengsmotorer og tydelig vandt til å håndtere lett nervøse og bleike turister som skulle fraktes til den strømløse gården, med utedo, solcellepaneler og masse sjarme.
Et sted for glede, vennskap, kreativitet og nytelse av vakker natur.

Men graset er grønt for alle......og fjella er der fortsatt heldigvis...bak skodda og snøværet. At det heile tida gikk små, buldrende snøras gjorde det hele ganske så eksotisk...og litt nifst for ei bydame.

På "rett" side av vannet ante vi så vidt konturene av det gule huset og den røde fjøsbygninga.
Et lettelsens sukk fra oss damene fikk skipperen til å smile.....for ditta gikk jo fint !!

På kaia blei vi hjertelig mottatt av en super velkomstkomitè som heldigvis hadde fyrt opp i vedovnene slik at vi skulle tine opp igjen ! Så da blei både kroppen og hjertet varmet opp.
Lykke!!!

Etter å ha funnet oss til rette på hver vårt rom, pakket ut sengetøy, stillongs og nattlampe, så blei det skravling rundt et herlig spleiselag med ost og kjeks og valgfri medbrakt drikke.!!
Og det er akkurat her det med nattlampa kommer inn. For enten om du drikker vin, te/kaffi eller godt kildevann så må det ut igjen etter ei stund, og da gjerne før det lysner på himmelkvelven dagen derpå.
For ikkje å gå i feil retning bort til utedoene og kanskje få seg et ufrivillig bad i Eikesdalvannet, er det lurt å investere i ei nattlampe.
Den erfaringen gjorde jeg i fjor...men uten å havne i vannet....men heller frivillig å gå ned til vannet for i nattens mulm og mørke ved brygga, nyte det fargede garnet som hang til tørk.
I år blei det superrask gange, og superrask tissing for å unngå at nordavinden som kom nedenfra og opp skulle få for godt tak.

Gryteklut....som fungerer uten at du brenner deg på fingrene, som JEG har heklet.

Helgens program blei lagt frem, og det må e bare si...det er ikkje nokke latmannsliv å være på Kreativ Helg, men så utrolig kjekt å lære seg noe nytt...få mentalt påfyll!
Frokostbuffeten var fra kl 08-09, etter det hadde vi diverse aktiviteter som origami, garnfarging, spikking, blokktrykking, potetkakebaksting, leppepomadeproduksjon, hekling av grytekluter og så...eget strikkearbeid til å fylle opp tida med mellom frokost, lunsj, kaffi og middag...for det var ikkje rom for nokke død-tid.
Men ingen stress, bare hygge..og det som er kjekt gjør jeg med glede.
Ingen uteaktiviteter i år ...av heilt naturlige årsaker !!!

Blokktrykk...nytt for meg...kjekt !

Om det var kaldt ute?
Ja...ullstrømper, stillongs eller flanellspysjamas under strikkagenseren og sjal i halsen måtte til når e skulle krype under dyna for å holde kulden ute i et rom med enkle vinduer, og nordavind susende rundt husveggene. Men sov jeg godt? Ja som en stein !
I fjor var det så varmt, at jeg måtte ligger med åpent vindu og oppå dyna! Så forskjellig kan faktisk en mai-helg være.
Lørdag formiddag fikk vi besøk av Ringtrostene på marka ...en fuglesort jeg aldri hadde sett før.
Den hadde rømt fra den kalde, utrivelige skogen uten insekter og ned på markene rundt husene for å lete etter makk. En flittig fugleflokk på i hvert fall 100 fugler som tok for seg av "markens grøde" !

Ringtrost på jakt etter delikatessen: MAKK !

Og vi hadde også behov for fast føde...så store frokoster, nydelige lunsjer....litt søtt til kaffien...inklusivt nydelige, nystekte potetkaker med smør og sukker! Nam....ubeskrivelig godt!

Potetkaker....koffor laga e ikkje det oftere ?

Helgens store kveldsmåltid lørdagen var heistekt lammelår..dog ikkje tilberedt i kokegrop i år , men marinert og langtidsstekt i grill.
En nytelse! !
Takk til 2 kjekke karer som i år igjen stod for marinering og tilbereding av kjøttet.
Bordet blei vakkert dekket på av kreative damer som skapte våren innadørs.
Alle hadde fått ei remse stoff som skulle dekoreres etter eget ønske og brukes som en dekor til kveldens festantrekk.
Morsomt å se kor mye fint folk fikk av ei tøyremse. Jeg endte opp med trykte sauer " i panna"....så da passet det til "sauehjernen" på innsida...! Kanskje ikkje så overraskende, for dei fleste som kjenner meg vet jo at jeg elsker sauer...iallefall Utegangerne på gården !

Nydelig bord, mat og damer...med hjemmelaget hårpynt !

Med lekker forrett, hovedrett og en avslutning med svisker trukket i rødvin og en raus klatt med råkrem til, så var jeg glad for at jeg hadde nattlampen !!!

Søndag...fortsatt grått vær, men blikkstille vann, gav oss en fin båttur tilbake etter ei kreativ økt med garnfarging med Cacasfarger og eddik, rydding/vasking og sodd til lunsj.
Tida går fort i godt lag...så avskjeder, gode klemmer og nye vennskap gir livsglede.
Takk til dokke flotte folk som inkluderer meg så raust til tross for at jeg kommer fra "feil" side av fjorden. Gode venner forlenger smilet !!!

Garnfarging med Cacasfarger, eddik og varme.

Så her sitter jeg altså.... mimrer og ser på koselige bilder.
At jeg fikk med meg en halsbetennelse hjem til tross for ull fra innerst til ytterst var ikkje planlagt, så akkurat no føles det som jeg har satt fast en kaktus i halsen og i tillegg fylt hodet med bomull.
Men pyttsann...det var verd det.
Hadde ikkje ville unnvært dinna kreative helga, som skapte gode relasjoner...og minner..uavhengig av vær og føreforhold.
Piggfrie vinterdekk er fortsatt på Berlingoen til tross for at vi skriver 12 mai....men no håper jeg på vår og snøfrie fjell. Lengter etter å gå fine StikkUt mål.....
Det er ei tid for alt...og no er det turmål som gjelder ei stund fremover !

Nesten heile Agotinden viste...men det var bare et øyeblikk når e kom ut fra et "nødvendig"ærend.
Her har alle dei flotte og kreative damene samla seg på trappa til avskjed...godt kledd, men med et stort smil !

Takk for no Hoemsbu...håper jeg kan si "på gjensyn" !

Tverrbodtshornet med litt skodde rundt magen, Gamlemsveten med skoddehatt. 23.55 den 20/6. Nydelig kveld.

Jeg elsker dei lyse kveldane.....nyter dei......memorerer dei og tenker at det hadde vært supert om jeg ikkje trengte søvn fra 1.mai til 1.september ! Det kunne gitt max utnyttelse av døgnet, nokke som hadde passet meg perfekt !
Stadig vekk treffer jeg mennesker som ser ut til at dei rekker over alt...jobb, bygger hytte, går på tur, er sosiale, har til alle tider et ryddig hjem!!!
Korsen får dei det til ?
Sikker på at dei også serverer hjemmelaga husmannskost til middag hver dag !!
E tror at dei har fått utvida døgnet med nokken tima !
Kan nokke fortelle meg kor e kan søke om slikt ?

Jeg driver no å tester hvor mye/lite søvn jeg kan klare meg med pr.døgn !
Siste døgna har jeg klart meg meg med 5 -6 timer...uten å bli sur og umulig å leve ilag med...tror e !

Torsdag hadde jeg innjobbing etter vanlig arbeidsdag, så var jeg på kafe og svært ufrivillig drakk en knallsterk Kaffe Latte ! Og sjøl om e bestilte en enkel Latte, smakte den i styrke som en trippel !!
Siden den ikkje var større enn et vanlig kaffekrus, kosta nesten 50 kr, og jeg er Sunnmøring.....så drakk jeg den opp! Og så jeg da som ikkje drikker kaffi til vanlig !!
Etter 2 timers fantastisk konsert med Adam Douglas, så kom jeg hjem rett før midnatt....skyhøg på koffein og fengende rytmer !!
OG DA KAN MAN IKKJE SOVE, NEI !!!
Så da blei det surfing på nettet...for å lese meg opp på fine framtidige turmål !!

Adam Douglas...holdt en super konsert !

For ditte er den gode tida ..tida for å nå nye turmål, og gå på andre som jeg med et smil om munnen sier takk for sist til, siden jeg også var der i fjor !!
Jeg elsker StikkUt konseptet, ikkje nødvendigvis for å få lagt inn flest mulig koder på appen, men for å få et spark i rompa til å komme seg ut.
"Det gode liv" er utelivet...det gir trim, hodekvile, energi og livsglede og mye, mye mer.
Der ute er det turmål som sto høyt oppe på ønskelista i fjor......uten at jeg kom meg dit som i år kanskje kan nås, og steder som gav meg en slik fantastisk god opplevelse at jeg har gleder meg enormt til å komme tilbake dit.

Ann Cecilie og jeg på Garnestua og så ned til Garnesvatnet. Flott tur...gangsperre-tur :)

Og at folk i klare ordelag formidler til meg kor teit ditta "StikkUt hysteriet" er, bryr jeg meg ikkje en tøddel om...valget er fritt til hva en vil bruke tida si til heldigvis.
Her i huset sulter ikkje familiemedlemmene ved brødboksa sjøl om "mor" er på farta, for det er nemlig "mor" ofte !!, Ho har lopper i blodet i den lyse tida på året.

Jeg trives godt i mitt eget selskap (flaks for meg !), så jeg kvier meg ikkje for å gå turer aleine. Jeg sier alltid fra hvor jeg går....ofte sender jeg det på en tekstmelding til han jeg deler hus med, for om han oppfatter hva jeg sier om hvor, er en heilt annen sak!
Så da melder jeg han om turmålet mitt, slik at han kan leite etter meg om jeg ikkje kommer meg hjem !!!!
Min gode venninne Solfrid, mener også at jeg har meldeplikt til henne om jeg går aleine...så ho er min backup!! Helt greit det :)
Men jeg er heldig å ha gode venninner og kollegaer som jeg ofte går sammen med på turer i omegn. Og det er kjempekjekt og sosialt.

Røde kinn og skuldrer...men så fornøyd !

Siste uka har det vært mykje flott turvær, så fjorårets overordna mål på lista mi, nemlig Tverrbotshornet i Søvika blei besteget ...aleine !
Lørdager er det stort sett masse turgåere i fjellet, så da er det heilt ok å gå aleine for å nå et mål, tenker jeg !
Med friskt overmot såg jeg opp mot toppen fra bunnen av dalen i Søvika, og bestemte meg for at no skulle høydeskrekken beseires. Tja...må nå innrømme at jeg ikkje kikka meg hverken til høyre eller venstre når det blei luftig å klatre i steinura dei øverste metrane før varden. Så beseiret blei vel ikkje akkurat høydeskrekken, men e kom meg no opp...tok et seiersbrøl, spiste en velforjent lunsj og valgte ei anna rute ned igjen ! Lengre? Ja, men absolutt ikkje luftig !!

Smeis kor stolt jeg var når e kom ned igjen til bilen og kunne snu meg og se opp mot egga opp på fjellet og klappe meg sjøl på skuldra og si høyt :Du nådde målet ditt, Wenche Mo ! .

Ei lita perle av en tur....et sted hvor en kan kvile øynene på fjell, fjord og vakker natur.

Salthammersetra på Vestnes var et nydelig turmål som jeg oppdaga i fjor.
Dinne uka rakk jeg en koselig kveldstur tilbake dit for å hilse og si takk for sist til dinna vakre lille setra med fantastisk utsikt både mot Romsdalsfjella, Misund og Julsundet og mange andre steder som e ikkje kjenner.
Så utrolig godt å komme til et sånt fredelig sted og bare nyte kvelden med en nice cup of tea, og nokken smakfulle havrekjeks attåt.
Takk for laget, latteren og den gode samtalen, Berit ! En høsttur dit tror jeg vi må legge inn i planen !

For måla må vi finne sjøl og lista legges ulikt fra person til person, heldigvis !
Anne Lindmo er ei klok og frittalende dame, og heldige meg fikk vært på et foredrag med henne for litt siden. Noe av essensen på det ho formidla var at du sjøl må jobbe for å nå måla dine både i jobb og fritid ! Ønsker en drømmejobben eller å nå et mål, så er det knallhard jobbing som må til.
Dei færreste ting i voksenlivet blir servert oss på et sølvfat...og bra er det.Kloke ord !

I natt var det Solsnu...og jeg ønsker meg fint vær fremover slik at jeg kan komme meg på turer flere steder i Møre og Romsdal.

Illstigen...storslått og enke tur..ingen klivring ! Fin tur, Elisabeth ! Blir du med igjen i år?

Illstigvatnet i Storkaldhusdalen er et sted jeg vil til før jeg går ut i ferie. En tur som jeg har gått fra jeg var barn og som jeg nyter hver gang jeg er der.
Storslått natur, uanstrengende tur, deilig og forfriskende vann å ta seg en dukkert i, sjeldne blomster og ørret i vatna.

Håp i "hengende snøre"...

Har kjøpt inn nye angler og en liten Meps for å teste fiskelykka. Makk i ei boks, nykniven i beltet...spenninga om en ørret biter på !! Hm...tredelt glede...før, under og etter turen.
Åh...det gode liv. Men der vil e ikkje gå aleine, så jeg håper å få dradd med meg nokken ! Ikkje vet e om der er mobildekning heller !!
Jeg er ikkje dum eller uforsvarlig når jeg går på tur, men et uhell kan skje alle og det må en alltid ha på minnet !

Enorm rabarbra i år...sommersaft på flaske .

Siste rabarbraen må plukkes inn i helga og kokes saft av og produsere nokken smuldrepaier som kan gi sommerminner en forblåst høstdag !
Roseblada må sankes for å lage gele av. Sankergenet er fortsatt sterkt, heldigvis ! Bare vent til blåbæra er moden og soppene popper opp! Da "kvesser" jeg bærplukkeren, tar på slagstøvler i tilfelle orm...rød caps i tilfelle jegere tror jeg er " fritt vilt" og kniv i belte i tilfelle angrep av ville dyr ! Man må gardere seg....

Fiskelykken testes før vi skal til Saltstraumen i ferien.

Men no er jeg kjempeklar for SOMMER ! Reiseradioen begynte i dag...JIPPI.....sommernatta er lys....sommerferien i år blir tilbragt i retning mot Røst...der min fars familie ætter fra !!
Kanskje rekker jeg en også tur til Helgøya for igjen å nyte Hovelsrud hage som ligger på Hovelsrud gård ved Mjøsa ! Fantastisk !!
En opplevelse av svunnen tid med herskapshus, fruktdyrking, vakre blomster og en sagnomsust grønnsak- og urtehage ! Jeg var der i begynnelsen av juni...uten mann, heldigvis...for han har jo ikkje den interessen...og det er heilt greit !!! Kan virkelig anbefales !

Langs Mjøsa gror det godt !

Takk for den gode dagen...håper morgendagen kommer med solstråler, ikkje bare til meg, men til alle jeg er glad i og som jeg bryr meg om...og det er mange.
I boka jeg no leser "Omgitt av Idioter" kjenner jeg meg godt igjen i den grønne adferden....pålitelig, stabil, vennlig...jaja...men rolig, forutsigbar......vet ikkje om det stemmer bestandig, men godt å ha nokke å strekke seg etter ! ET MÅL eller 10....
God sommer !!

Å endelig komme til Røst var utrolig sterkt!
Etter alle dei åra som jeg har hørt om Røst...stedet der min oldefar kom fra, så var jeg der endelig sjøl.

Velkommen til Røst, stedet med det store hjertet.

Jeg sa vel i en samtale med Knut på vårparten når vi ennå ikkje hadde lagt ferieplaner, at jeg godt kunne tenkt meg en tur nordover i sommer. Før tanken hadde fått festet seg, hadde han snakket med sin kusine Hilde i Bodø, som sammen med sin mann Ketil, ville slå følge med oss :)
Fantastisk kjekt reisefølge !

Knut og jeg tråklet oss oppover mot Bodø, og siden Knut skulle jobbe og ha kundemøter, så blei det endel stopp. Strikketøy og bok gjorde dei pausene velkomne for meg.
Første overnatting var i Trondheim...Scandic Nidelven levèrer.....dinna frokosten...den er bare en opplevelse i smak, farger og service. Storkoset meg og var stappmett helt til middag i Levanger i 20-tida.

Levanger ja...det var der en måse tydeligvis blei irritert på meg og slapp fra seg en stor porsjon guano som klasket rett på sommerjakka mi, buksa, veska og håret mitt!
Knut som satt 1/2 meter fra meg, slapp unna med skrekken !! Måtte ha klærna på rens og det kostet meg 420 kr. Drita dårlig start på ferien i ordets rette forstand !!!!
Jeg hater måser...... i allefall den dagen.

Jeg hater måser....

Stor gjensynsglede og deilig middag i lag med Randi og Bjørn Pedersen reddet dagen i Levanger. Hadde vel ikkje møtt dei på 10 år, men det var som om det var i går. Praten gikk lett og det blei mye latter :) Herlige folk !

Steinkjer, Namsos dagen etter og så overnatting på Bakkalandet hotell på Kolvereid .
Kolvereid???? Ja, Norges minste by og der skjedde det ikkje mye...et spisested og en Rosenborg supporterklubb var stort sett det som var der + Coop da !

På veg til Kolvereid og så fremme i ...Norges minste by !

Noen timer i bil igjen...store avstander i nord, og vi var i Mosjøen.
En koselig liten by....og mange små spisesteder i nostalgiske små hus, heilt nede ved havnen.
Sola skinte og der og da følte jeg at jeg virkelig hadde sommerferie. En god følelse, siden man ser slik frem til disse ukene uten kvardagslig mas og kjas.

Koselig kafèbesøk i Mosjøen.

Mo i Rana endelig....Gode senger på hotellet...og en hyggelige tannlege som fixa en manglende hjørneleilighet i en gammel jeksel som blandet seg med en grønn Doc et sted mellom Mosjøen og Mo i Rana!!
Dritt og ikkje være av fluorgenerasjonen.

Fasinerende Saltfjellet gikk fort og greit, og så var vi i Fauske, hvor vi hadde en koselig kveld med Knut sin tante og onkel, Marit og Åge. Så dumt at avstanden mellom Ålesund og Fauske er så stor.

Sander, Sebastian og Tobias....flotte gutter som selvfølgelig er Liverpoolfans som sin far !!
Til stor glede for Knut som ikkje har fått sine gutter til å heie på Liverpool, men Arsenal og Man.U.

Norge er et laaangt land, og endelig var vi i Bodø.
Et kaffebesøk hos Knut sin fetter, Lars og kone Lise ! Gutta Krutt...Tobias, Sebastian og Sander fant fort tonen med Knut igjen og dei var med på Bodø Glimt-kamp om kvelden. Herlige gutter som virkelig har glimt i øyet!

Bodø er byen sin det....

Knuts kusine Hilde og Ketil har en lekker leilighet omtrent i sjøkanten, med utsikt både til havet, byen, fjella og bare 8 minutters gange til flyplassen. Og hos dei er det både hjerterom og husrom...nydelig matservering og latteren sitter løst og prat går i ett! Knut og Hilde er så utrolig lik både i humor og vesen !! Slektskapet er svært tydelig og gleden over å være sammen er alltid stor !!

Mandag morgen kl 07.10 var vi på Bodø flyplass, klare for å komme oss til Røst med Widerøe .

Jeg er en Twin Otter på vei fra Bodø.
En grønn og liten knott med dårlig tid.
Jeg spretter rundt blant fjord og fjell og skyer.
På sightseeing i Vår Herres tivoli.

Han får sagt det, han Øystein Sunde. 20 minutters flytur, og så landet vi på den lille flyplassen på Røst før klokken var 09.00.
Det var overveldende for meg å komme dit.
Kjente at jeg fikk en utrolig ro over meg....samtidig som jeg ble så rørt over at jeg endelig kunne få oppleve Røst. Måtte ta meg ei lita runde for meg sjøl rundt den lille parkeringsplassen når vi venta på drosjen....måtte rett og slett hente meg litt inn igjen, for følelsene var sterke.

Johan med en kongetorsk.

Drosjesjåføren var en pratsom og kjekk kar, og når han hørte at mine forfedre var fra Ystnes flira han godt og sa at det var der han bodde. Han fikk navnene og ville undersøke litt for meg !
I etterkant så viste det seg at yngste og sist gjenlevende søster, Malene Pettersen, av min oldefar, hadde frem til hun døde i 1974 bodd i hans nabohus.
Det var 3 familiegreiner Pettersen på Røst, så kanskje har jeg fjerne slektninger der fortsatt? Hvem vet?

Røst Bryggehotell...nydelig mat, gode overnattingsmuligheter og svært hyggelig vertskap.
Gutta måtte ta seg en cowboystrekk på Slappsnøtt benken ! Det tar på å være på ferie med damene !! :)

På Røst Bryggehotell spiste vi en nydelig frokost, og siden innsjekkingen til leiligheten ikkje var klar på noen timer, så tok vi en guidet rundtur med den samme drosjen ( det er bare en drosje på øya ! ) så vi fikk gjort oss litt kjent.
Røstlandet er den største øya i kommunen og huser 517 innbyggere og høyeste topp på øya er 11moh. Det er knappe 10 kvadratkilometer land, og 365 øyer med gress som Røst består av, og utallige skjær som i alle år har vært farlige for sjømenn som ikkje var kjent i farvannet.

Og det må jeg bare si etter å ha vært der i 3 dager,...det er bare hyggelige folk på Røst.

Vi kom i snakk med Johan som var "alt-mulig" mekaniker , en utrolig herlig type som etter å ha møtt oss igjen på den lokale Joker-butikken, gav oss omvisning på et av dei store tørrfisklagerene. Der var det fisk for millioner av kroner...og vi fikk også sett hvor og hvordan de vraket fisk !!
Det luktet godt...det luktet penger.
Fiskehauda som før blei kastet, koker de suppe på i Japan, så 2 store trailere med henger blei lastet full akkurat når vi var der. Å for å si det mildt...den lukten av penger luktet ikkje godt !!!

Det luktet penger !

Dette luktet pyton !

Vel installert i leiligheten, nøt vi et glass rødvin og hadde panoramautsikt mot sundet der måseunger hadde svømmeopplæring, ærfuglmor passet godt på sine vakre små dun-nøster og skarven tok "take-off" for å komme seg ut på et skjær hvor den kunne jakte på fisk.
Tomme kråkebolleskall lå overalt på øyas sykkelstier...sluppet fra luften av måsene, slik at de sprakk og kunne bli til føde. Snedige greier !

For å sortere litt i egne tanker og bearbeide litt følelser, så ruslet jeg meg en tur aleine til Ystnes. Snaut og forblåst...med små, kompakte og værsterke hus, var dette altså stedet jeg ættet fra.
Der var min oldefar født i som barn nr.15 i en søskenflokk på 16. (2 kull)
Mange av dei døde som barn eller på havet i ung alder.
Oldefars yngste søster var den siste av søsknene som bodde på Ystnes.
Hun døde i 1974, 95 år gammel. Om det var hennes barndomshjem hun bodde i vites ikkje. 2 hus på Ystnes har blitt revet...trolig var det ene min tippoldefar sitt.
.

Et lite gult hus på Ystnes...kunne bare veggane der fortalt......

Etter et fantastisk måltid med bacalao på Røst Bryggehotell i kveldinga, var det bare et glass brus og en sjokoladeknekk som skulle til før øyenlokka seig igjen.
Lang dag, masse inntrykk og frisk havluft gjør en søvnig! Dag 1 var over, og selv om sola ikkje gikk ned, så gikk dagen forferdelig fort.

På dag 2 hadde vi bestilt båttur utover mot Skomvær fyr.
Været viste seg fra sin beste side, og når han Raymond henta oss var det havblikk.
Kunne ikkje hatt mer flaks...ikkje ofte det er så stille utpå. Trenyken, Storfjellet og Skomvær fyr........imponerende fjellformasjoner som huser mange fuglearter.
Godt å ha med en lokal skipper siden Røst består av 365 gresskledde øyer, og hundrevis av skjær....noen bare 70 cm under havflata på fjøre sjø ! Han Raymond var både stødig, hyggelig og morsom !
Igjen...kjekke Røstværinga !

Båttur med lokale skipper, han Raymond. Han manøvrerte båten trygt mellom 365 gresskledde øyer og massevis av farlige skjær.

Fuglefjell, 9 store havørner som sirkler over hodene våre...Lundefugl som flyger avsted med nebbene fulle av mat, Krykkjer som hekker i klippeveggene og deler hylleplass med Lomvi...og Storjoen som den rovfuglen den er, jakter kontinuerlig etter fugleunger eller mat som andre fugler har samlet, Skarven som sitter tett i tett på et skjær klar for en ny jakt på en matbit i havet.
Og så en sel da som nysgjerrig som den er, dukker opp av havflata for å sjekke hvor vi er.
Alt dette og mye mer fikk vi sett på båtturen.
En opplevelse som fyller minneboka med bilder, lukt og stemninger.

Middagen blei "Fiskesuppe" på Quirini Pub og Restaurant.
Å kalle det ei suppe var å ta sterkt i, det var mer som en gryterett med all verdens godt i.
Om porsjonene var store????
Ja...vi blei så mette at vi måtte gå en ekstra tur for ikkje å sovne.....! God mat og drikke.... gjør en skikkelig døsig.
Filmen om Quirinimusikalen som vi tenkte vi skulle se etter måltidet, var bare å glemme...snorkinga fra oss hadde kommet til å skremt vekk dei andre gjestene på spisestedet...siden kinorommet kun var skilt fra spisestedet med et sceneteppe !!! Så med all respekt...det blei ingen filmkveld på oss !

Åh kor kjekt det var å sykle tur, ha med niste og treffe lokalbefolkningen som gjerne slo av en prat med oss. Hjertevarme !

Siste dag, og sykkeltur rundt øyene...litt trim var godt, for måltidene bestod ikkje av slankemat og slankevin akkurat.
Vinden blåste fra alle kanter og gav oss både medgang og motgang...men siden det ikkje var bakker der, så gikk det veldig fint.

God klestørk, men du trenger gode klesklyper om du skal beholde klærne på snora.

Baccalao igjen til middag og så flytur på 20 min. til Bodø, og Røst eventyret var over .
Når du kommer tilbake må du si ifra på forhånden, sa dei vi blei kjent med...
ikkje om du kommer, men når......!! Tar gjerne turen igjen.

Sandhornøy...et yndet motiv fra Røst.

En natt til i Bodø, så Kystriksveien via Saltstraumen og videre i strålendes vær.
Vakker natur, overveldendes fjellformasjoner, hus der du ikkje kunne tro at noen kunne bo ! Overveldende!
Svartisen...denne isbreen som forteller oss at Norge ikkje bestandig har vært så beboelig som det på godt og vondt er i dag.
Ny natt i Mo i Rana....god frokost, så kjøretur heilt hjem til Ålesund.
Vond skulder og en betent albue til Knut krevde kyndig hjelp, så da var avgjørelsen grei.

Norge er et vakkert land...Svartisen facinerende, Saltstraumen litt nifs....og fjellene i nord...mektige.

Jeg var så fornøyd med ferien, og Knut var mer enn fornøyd med å kjøre langt, så det var godt å komme hjem til eget hus.
En fin sommertur med mange gode opplevelser som kan taes frem og glede seg over når høstmørke kvelder krever mer innetid enn midtsommer-netter med midnattsol gjør.
Min far sa som barn til sin bestefar:
E du nordling du, besten?

Jeg vet i alle fall at jeg heilt sikkert er nordling !
Takk Røst, takk Nord-Norge..............alltid i mitt hjerte!

Takk for no, Røst...stedet der hvor hjertet mitt nok hører litt til.

Adventstida

Kvelden før nyttårskvelden...

Februar ...endelig litt lysere dager!

Dagens største glede...en gratis glede !

Farvel mars...no vil e ha vår!

Kom mai, du skjønne, milde....får e håpe!

Hoemsbu i Eikesdalen er en fredens plett på denne jord!

Fine, lyse sommerdager må bare nyttes godt !

Reisebrev fra Irland.

Blåbær-berta...og StikkUt-turer !

Høst, øs-pøs regn og værsjuka!!!

Når høstdagen er god, er allting godt !

"Mørketida" er for meg den gode førjulstida.

God julefri og gledelig julehøgtid.

En søndagmorgen med mange tanker svirrende rundt !

SVARET ER NEI !

Spania .....i sol..nydelig! Spania i regn...svært utrivelig !

Hoemsbu i Eikesdalen, en "vinterweekend" i mai 2019.

Sommer-energi :)

Røst....det lille stedet med det store hjertet!